-Kutt ut CO2-avgiften

Svekker konkurransekraft

-Mitt beste råd til politikerne er å sikre like konkurransevilkår og derfor avvikle CO2-avgiften . Det sier leder i Fiskarlaget Kåre Heggebø, som tirsdag fikk støtte fra sentrale politikere på Arendalsuka.

«Fiskeflåten i klimaskvis – hvordan få til realistiske utslippskutt?» 

Det – var overskriften da Fiskarlaget, Fiskebåt og Sør-Norges Fiskarlag inviterte til innlegg og debatt på Arendalsuka.

Med et utspent seil som vern mot elementene i «Bakgården» ble det landet en tilnærmet unison enighet om at det ikke er et byggende virkemiddel å bare øke CO2-avgiften og tro at det skaper grønn omstilling.

-Det er som å tro på julenissen å pålegge oss en ytterligere økt avgift og samtidig forvente at vi skal utvikle oss og investere i fartøy med nye typer fremdriftsteknologi. Vårt hovedproblem er at løsningene ikke finnes nå, sier lederen i Norges Fiskarlag.

Mange sliter

Assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt ga deltagerne i «Bakgården» og de som fulgte arrangementet på videostream et omfattende bakteppe for å forstå situasjonen som den særnorske avgiften skaper for næringen.

Han mener det er grunnlag for å spørre om det egentlig skjer et grønt skifte i fiskeflåten.

-Det er vanskelig å se det, sa han – med henvisning til at fiskeflåten blir holdt utenfor systemet EU har etablert.

Det medfører at næringen får en høy avgift, som igjen medfører andre konkurransevilkår enn i EU.

-Det er ikke så rosenrødt i fiskeri som mange tror. Flere sektorer i fiskerinæringen er ikke i stand til å absorbere de varlede avgiftsøkningene, som kan gi avgift på 7-8 kroner per liter.

Finnes smutthull

Jan Ivar Maråk (bildet over) tegner en situasjon der deler av næringen må se for seg å ligge stille fordi de ikke er i stand til å takle utgiftene. Andre deler av flåten kan utnytte smutthull og gå til utlandet for å bunkre.

-Det gjør at utslipp i det norske regnskapet kan gå ned, men det får jo ikke effekt på totale miljøregnskapet, sa han.

Vil ta tid

Maråk peker på økt bruk av biodrivstoff som det sporet som er lettes å følge på kort sikt. Det finnes i praksis ikke andre alternativ for flåten per dato.

Han tror det kan gå langt utpå 2030-tallet før det er realistisk å se for seg nye fremdriftsløsninger for flåten.

Han utfordret politikerne til å tilrettelegge for at flåten kan tilpasse seg og at vi kan få like konkurransevilkår med blant annet EU.

Bluewild er på gang

Tore Roaldsnes (bildet) fra rederiet Bluewild fortalte om driften av deres nye fartøy som, i et designsamarbeid med Ulstein, har fått mange nye løsninger.

Et nytt trålkonsept, sammen med en stor batteripakke og to motorer, samt en ny propelltype reduserer samlet sett energibehovet om bord. 

-Energiforbruket reduseres ifølge Ulstein med 30-35 prosent som følge av alle disse tiltakene.

Likevel er nybygget som leveres i høst basert på diesel som hovedenergibærer.

Han bekreftet også at det per i dag ikke er alternativ energiformer som møter de behovene som denne fartøytypen behøver.

Politisk støtte

Politikerne ble utfordret på momentene fra de to innlederne av programleder Hanna Bakke-Jensen.

Alfred Bjørlo (V) parerte utfordringen og ga et kort og entydig svar: Dette må vi greie å ordne, sa Bjørlo.

Han var tydelig på at det ikke er et urimelige krav fiskerinæringen kommer med når det gjelder å få på plass sammenlignbare konkurransevilkår med utlandet. 

Høyres Olve Grotle mener det ikke er en enkel quickfix på saken.

-Om man vil er det mulig å løse, sa han med henvisning til behovet for et politisk flertall for å sikre like konkurransevilkår mellom norsk fiskerinæring og utenlandske konkurrenter.