Kritisk til skatteutvalg

Høringssvar sendt inn

Fiskarlaget er sterkt kritisk til flere av Skatteutvalgets forslag, som framstår teoretisk forankret. Vi mener utvalget tar for lett på fiskerinæringens reguleringsregime og rammebetingelser som har utviklet seg over flere tiår i fiskeripolitikken.

Norges Fiskarlags har sendt Finansdepartementet vårt svar i høringen til NOU 2022:20 Et helhetlig skattesystem

Fiskarlaget har i vårt svar konsentrert høringsuttalelsen om de skatte- og avgiftsspørsmål som berører våre medlemmer spesielt. Dette gjelder først og fremst forslagene om grunnrenteskatter, formueskatt knyttet til verdsettelse av fisketillatelser, fiskarfradraget og miljøavgifter, som CO2-avgift.

Bør utredes bedre

Norges Fiskarlag mener det er positivt at det er gjennomført en helhetlig gjennomgang av det norske skattesystemet.  Likevel er vi tydelig på at mange av forslagene som treffer fiskerinæringen burde vært bedre utredet.

I tillegg til at vi er kritiske til flere av utvalgets forslag, etterlyser vi også en samlet vurdering av det totale skatte- og avgiftstrykket for næringsaktørene ved innføring av de ulike forslagene til utvalget. Vi mener det er grunnlag for å kreve utredning og ny høring på en del av grunnlaget i utvalgets arbeid.

Avviser grunnrente

Fiskarlaget er fornøyd med at regjeringen har avvist innføring av grunnrenteskatt på fiskeri i stortingsperioden, et syn også Fiskarlaget deler.

Fiskarlaget mener at utvalget blant annet ikke har tatt hensyn til det lottsystemet i fiskerinæringen, som innebærer en betydelig overskuddsdeling mellom rederi og mannskap på fartøy. Dette er en avlønningsform som skiller seg fra vanlig arbeidsinntekt ved at risikoen ved usikre inntekter i større grad er spredt mellom mannskap og rederi.

Hvordan dette avlønningssystemet skal kunne ivaretas samtidig som man omgår flytting av overskudd og bevarer en nøytral skatt, er det vanskelig å se, påpeker vi vi vårt høringssvar.

Gjeldsgrad

Fiskarlaget viser videre til et annet viktig moment som utvalget ikke tar høyde for, og det er den høye gjeldsgraden i fiskeflåten.

Fiskeflåten har de siste tiårene ta omfattende grep for å oppnå bedret lønnsomhet. Gjennom strukturkvoteordningen og andre kvotesammenslåingsordninger har de gjenværende aktørene i fiskerinæringen pådratt seg betydelig gjeld med forventninger om stabilitet i fiskeripolitikken, men også skatte- og avgiftspolitikken.

Fiskarlaget mener lønnsomheten i fiskeflåten ikke er større enn det som trengs for på ny å utvikle næringen videre.

Vi påpeker blant annet at kystflåten har potensial for å vokse og øke verdiskapningen. Økt lønnsomhet er også et ønsket resultat av strukturpolitikken de siste 20 årene der fiskerinæringen selv har tatt kostnaden ved å tilpasse flåtekapasiteten til ressursgrunnlaget, og antallet enheter er halvert i både kyst- og havfiskeflåten.

Fiskarlaget erkjenner at det kan realiseres noe grunnrente i fiskeriene dersom fiskeflåten gis anledning til ytterligere effektivisering og mulighet for profittmaksimering, men minner om at slike grep er i sterk konflikt med målsetningene i norsk fiskeripolitikk om en differensiert fiskeflåte med store og små fartøy og deltakerloven som skal sikre en norsk fiskereid flåte med begrensninger på adgang til utenlandsk eierskap.

Fradrag og CO2

Fiskarlaget fraråder myndighetene å fjerne fiskarfradraget.

Fiskarfradraget har vært et viktig skattepolitisk virkemiddel for å bedre hverdagen til fiskerne, og hensikten er blant annet å kompensere for ulempen fiskerne har ved å være borte fra hjem og familie i lengre perioder.

Utvalget foreslår at CO2-avgiften bør trappes opp til 2 000 kr/tonn utslipp. Norges Fiskarlag viser til at dette i praksis er omtrent en dobling fra dagens nivå.

Fiskarlaget har bedt myndighetene videreføre kompensasjonsordningene for fiskeflåten. Flåten har i dag få alternativ når det gjelder mer miljøvennlige energibærere, og Fiskarlaget oppfordrer til tiltak i skatte- og avgiftssystemet som stimulerer til utvikling av ny og miljøvennlig teknologi i fiskeflåten.