Kritisk til grunnrenteskatt

Fiskarlaget om Skatteutvalget

-Vi skal gå grundig gjennom utredningen, og vil komme med våre synspunkter gjennom høringsprosessen. Samtidig finner vi grunn til å advare mot forslaget om grunnrenteskatt i fiskeri, påpeker leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag i en kommentar til skatteutvalgets arbeid.

Skatteutvalget, ledet av professor Ragnar Torvik, har lagt fram sin utredning NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem.

Skatteutvalget har gjort et grundig arbeid, og foreslår en rekke endringer av skattesystemet. Flere av forslagene angår fiskerinæringen direkte, blant annet forslag om grunnrenteskatt, økt CO2-avgift og verdsettelse av fisketillatelser. 

Samstemt med regjeringen

Kåre Heggebø sier Fiskarlaget og regjeringen i spørsmålet om næringens samfunnsbidrag har en felles forståelse, noe også statsråd Bjørnar Skjæran gjentar i sine kommenterer til Skatteutvalgets arbeid. 

Skjæran sier til Fiskeribladet: «Mitt utgangspunkt er det samme som det har vært: At grunnrente i fiskeriene tas ut i form av verdiskaping, arbeidsplasser, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. 

Utvalgets innspill 

Skatteutvalget mener at en omlegging med lavere skatt på arbeid og høyere skatt på forbruk, høye pensjoner, eiendom, grunnrente og miljøskadelig atferd vil gi et mer effektivt skattesystem.

Det legges opp til at skatte- og avgiftssystemet i framtiden skal spille en viktig rolle i å nå klima- og miljømål og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å redusere helse- og miljøskadelige aktiviteter. 

Rapporten fra utvalget skal nå sendes på høring, med høringsfrist 15. april 2023. 

Grunnrentebeskatning i fiskeriene 

Utvalget foreslår altså i sin utredning at det innføres grunnrentebeskatning i fiskeriene. Utvalget påpeker at all fremtidig tildeling eller omfordeling av grunn- eller strukturkvoter bør utløse vederlag til staten, enten gjennom fastpris eller auksjon. 

-Dette framstår som et teoretisk forankret forslag, og utvalget tar altfor lett på reguleringsregimet som gjelder for fiskeflåten. Det er også vanskelig å se at det er grunnlag for noen grunnrenteskatt i fiskeriene, sier lederen i Norges Fiskarlag. 

Utvalget bemerker imidlertid at den realiserte grunnrenten i fiskeflåten likevel begrenses av et omfattende reguleringsregime som hindrer flåtens muligheter til å maksimere ressursrenten. Det pekes på at næringen er regulert gjennom en rekke ulike virkemidler og mange av dem med andre siktemål enn å maksimere overskuddet i fiskeflåten. 

 
Fiskernes samfunnskontrakt 

Fiskarlaget viser til at norsk fiskeriforvaltning har vært bygget på flere prinsipper enn bare lønnsomhet.

En differensiert fiskeflåte og spredt eierskap, med aktører som bidrar til bosetting og sysselsetting langs hele kysten har vært målsettingen for skiftende regjeringer gjennom flere tiår. 

Samfunnskontrakten har vært at ressursrenten skulle tas ut form av arbeidsplasser og aktivitet langs kysten, og dette er bakgrunnen for flåtestrukturen vi har i dag.  Fiskarlaget vil også minne om at det i 2021 ble innført en ressursavgift for fiskeflåten, som en oppfølging av det såkalte Eidesenutvalget.

Utvalgsleder Ragnar Torvik (t.h.) sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum.    Skjermfoto: Regjeringen.no

Nærmere om noen av de øvrige forslagene: 

Tredobling av CO2-avgiften 

Utvalget anbefaler at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene. Fiskarlaget mener at en slik omlegging vil bli svært krevende for den norske fiskeflåten siden den i dag ikke har tilgang på gode alternative energibærere, og mener at det i tilfellet må innføres gode overgangsordninger for fiskeflåten i tiden fremover. 

Stimulering av sirkulær økonomi 

Utvalget mener at det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden bør da vurderes opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak. Fiskarlaget er positiv til tiltak som kan bidra til å fremme en sirkulær økonomi og er spesielt opptatt av tiltak som kan bidra til å redusere marin forsøpling. 

Enklere merverdiavgift 

Utvalgets flertall?anbefaler at fritak og lave satser i merverdiavgiften oppheves, slik at alle varer og tjenester står overfor den samme satsen på 25 prosent. Fiskarlaget er skeptisk til felles nivå på merverdiavgiften på alle varer og tjenester, og viser til tidligere utredninger som blant annet anbefaler tiltak for å stimulere til økt sjømatkonsum i både i et folkehelseperspektiv, klimaperspektiv og av hensyn til lønnsomheten i fiskerinæringen generelt. 

Formueskatten foreslås redusert og arveavgift innført I tråd med OECDs anbefalinger mener utvalget at skatt på arv har bedre egenskaper enn skatt på formue, og utvalgets flertall?foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser.

Utvalget foreslår også å endre verdsettelsen av fisketillatelser. Fiskarlaget stiller seg kritisk til dette forslaget. 

Eierskatt og selskapsskatt med mindre skattetilpasninger 

Selskapsskatten gjør det mindre lønnsomt å investere i Norge. Flertallet?i utvalget ser ikke hensyn som taler for å endre selskapsskattenivået vesentlig i den ene eller andre retningen. De viser til at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet taler for å la satsen forbli uendret på nåværende tidspunkt. Etter utvalgets vurdering er trolig effektivitetstapet ved dagens eierbeskatning forholdsvis lavt og det foreslås heller ikke her store endringer. Fiskarlaget mener i utgangspunktet at det er fornuftig å videreføre eier- og selskapskatt omtrent slik den foreligger i dag for å sikre langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for fiskerinæringen. 

Grunnrentebeskatning i havbruksnæringen 

Utvalget støtter regjeringens vedtatte grunnrenteskatt i havbruksnæringen, men støtter ikke regjeringens innretning med bunnfradrag. De viser til at bunnfradraget vil svekke den økonomiske effektiviteten av grunnrenteskatten, og at dette trolig medfører uheldige tilpasninger i næringen. 

Fiskarlaget stiller seg kritisk til prosessen rundt innføringen av grunnrenteskatten i havbruksnæringen og til selve innretningen på regjeringens foreslåtte grunnrentemodell. 

Les mer om utredningen fra Skatteutvalget på regjeringen.no: