Krise for havet
Regjeringen må stanse
På under to år fikk regjeringen utredet et område som er nesten dobbelt så stort som Norges totale landareal. Dette har ingen troverdighet. Regjeringen må derfor tråkke på bremsen og stanse første konsesjonsrunde for marin gruvedrift før det er for sent.
Et område på størrelse med Storbritannia ble tidligere i år åpnet for gruvedrift på havbunnen i norske farvann. Både fiskeriorganisasjoner, miljøorganisasjoner og tunge forskningsmiljøer har kommet med kraftige advarsler, og Miljødirektoratet gikk så langt som å si at det verken finnes faglig eller juridisk grunnlag for åpning. Nå er allerede første konsesjonsrunde i gang, og konsekvensene for havmiljøet og fiskeriene er ennå ukjente.
Det finnes ingen gruvedrift på havbunnen i verden i dag, så vi kan ikke med sikkerhet slå fast hvordan det vil påvirke livet i havet. Men det vi vet er at gruvedrift medfører enorme naturinngrep, og det er ikke annerledes i havdypet. Fast fjell må brytes opp og store anleggsmaskiner må kjøre rundt i totalt ukjent natur. Studier viser at støy fra slik aktivitet kan høres så langt som 500 kilometer unna.
Havstrømmer er ikke godt nok kartlagt, og hvordan sedimentskyer og tungmetaller vil påvirke marint liv er ukjent.
På under to år fikk regjeringen utredet et område som er nesten dobbelt så stort som Norges totale landareal. Dette har ingen troverdighet. Utredningen ble slaktet av fagmiljøer og av WWF, og både Fiskarlaget og Fiskebåt kom med hard kritikk. Havforskningsinstituttet uttalte i et brev til Nærings- og fiskeridepartementet at vi fortsatt mangler miljøkunnskap om 99 prosent av området.
Utredningen legger til grunn at konsekvensene for fiskeri vil være små, ettersom det er lite fiskeriaktivitet i området, men bak denne konklusjonen ligger det en rekke feilslutninger.
For det første hadde konsekvensutredningen opprinnelig kun kartlagt norsk fiskeriaktivitet, mens det i dette området også er et betydelig internasjonalt fiske. For det andre er ikke fiskeriaktivitet alene en sikker indikator på hvor viktige områdene er for fisken. Gruvedriften kan også ha betydelig påvirkning på bestandenes gyteområder, gytesuksess, migrasjonsruter og tilgang på føde i viktige livsfaser. Utlekking av tungmetaller kan gå inn i næringskjedene og påvirke sjømattryggheten. Dermed kan bestander og fiskerier, også i stor geografisk avstand til selve gruvedriften, påvirkes negativt. For det tredje bør det neves at det lenge har vært et forbud mot bunntråling i store deler av utredningsområdet, blant annet av hensyn til den sårbare naturen.
Allerede 26. juni i år lyste regjeringen ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen. 386 blokker er lagt på høring, et areal som tilsvarer hele Finnmark, Troms og Nordland til sammen. Våren 2025 vil regjeringen etter planen dele ut utvinningstillatelser. Mange av de sentrale temaene som enda ikke er utredet, vil regjeringen la selskapene selv kartlegge. Denne unike naturen burde bli utredet i statlig regi, ikke av kommersielle aktører. Konsekvensutredninger bygger på allerede kjent kunnskap.
Vi stiller oss meget spørrende til hvilken verdi en konsekvensutredning kan ha når den skal beskrive et så å si «forskningstomt» fagområde. Det bekrefter i hvert fall vårt klare krav om at bevilgningene til norsk havforskning må styrkes.
Fiskerinæringa er en bærebjelke i norsk økonomi og for lokalsamfunn langs hele kysten. Forvaltes våre marine ressurser riktig, vil det gi både mat, inntekter og arbeidsplasser for kommende generasjoner. Samtidig er havet under et voldsomt press, og det er avgjørende at forvaltningen er kunnskapsbasert og føre var.
Derfor må regjeringen tråkke på bremsen og stanse første konsesjonsrunde for marin gruvedrift før det er for sent.
Teksten ble først publisert i Nordnorsk debatt 9. oktober 2024
Skrevet av:
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond
Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag
Roger Hansen, styreleder i Nord Fiskarlag