Krever god rapportering
Utslipp av lusemidler
Norges Fiskarlag mener det er helt nødvendig å rapportere hvor mye lusemidler som slippes ut, og når dette gjøres. Hvis ikke vil vi aldri få god nok kunnskap om effekten dette har på krepsdyrbestandene og det marine miljøet. Også forskerne synes å støtte dette kravet.
– Vi trenger langt bedre informasjon om utslipp av legemidler mot lakselus, og mener derfor det også må nedfelles krav om en langt bedre rapportering enn det som er tilfelle i dag. Dette sier leder i Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen, etter at Havforskningsinstituttet denne uken kom med en ny rapport som berører bruk av behandlingsmidler fra oppdrettsnæringen.
Havforskningsinstituttet synes langt på vei også å støtte synet om behov for mer informasjon, når de nå har gjennomgått 90 tilfeller med massedød av krepsdyr langs kysten.
Om Havforskningsinstituttets rapport og funn
Siden 2014 har Havforskningsinstituttet samlet inn publikumsobservasjoner av massedød av krill, som har strandet i fjæra. Observasjonene kommer fra hele kysten, bortsett fra Skagerrak- og Finnmarkskysten.
Mange av funnstedene har hatt oppdrettsanlegg i nærheten, og meldere har vært bekymret for at det er bademidler mot lakselus som har tatt knekken på lokale bestander av krill og andre krepsdyr.
Forskerne har gått gjennom totalt 90 observasjoner av strandede eller døde krepsdyr, mesteparten krill. Resultatene er nå publisert i en omfattende rapport.
- Les Havforskningsinstituttets egenomtale av rapporten her og rapporten i sin helhet her:
Av de 79 innrapporterte tilfellene med massedød av krill konkluderte rapporten med at tre av tilfellene atter all sannsynlighet var forårsaket av legemiddelutslipp. I 13 tilfeller var det ikke noen sannsynlig sammenheng. I de øvrige 64 tilfellene kunne det ikke trekkes sikre konklusjoner. Konklusjonene i forhold til episoder med død dypvannsreke, raudåte og hvalåte var også usikre.
I den forbindelse viste også Havforskningsinstituttet til at undersøkelsene sannsynligvis ville gitt klarere svar dersom forskerne hadde hatt tilgang til driftsjournaler til oppdrettsanlegg og brønnbåter, alternativt at følgende informasjon hadde vært offentliggjort i BarentsWatch:
- Nøyaktig dato for avlusing – både medikamentell og ikke-medikamentell
- Rapportering av all bruk av alle avlusingsmidler, inkludert bruk mot skottelus
- Rapportering av om avlusing med bademidler foregår i merdene eller med brønnbåt
- Rapportering av hvor brønnbåter tømmer avlusingsvann
- Rapportering av hvor og når og med hvilke midler desinfisering av brønnbåter foregår
- Rapportering av spyling av not – type antibegroingsmiddel og tidspunkt for spyling
Norges Fiskarlag har over tid også ettergått denne typen saker, inkludert rapporter og bekymringsmeldinger fra fiskere om redusert fangst i tradisjonelle rekefelt.
– Vårt arbeid mer enn indikerer behov for at rapporteringen av bruken av slike midler MÅ forbedres. Ikke minst må det komme krav om at alle deler av lusebehandlingen rapporteres, inkludert mengde virkestoff sluppet ut og tidspunkt for utslippene. Dette påpekte vi også da vi ga vårt innspill til Mattilsynet om nytt regelverk for lusebehandling i fjor, sier Ingebrigtsen.
Hva vi faktisk vet
Vi har ved flere anledninger påpekt at det åpenbart er mange ulike årsaker til variasjoner i reke- og krepsdyrbestandene. Ikke minst er temperatur og saltholdighet viktige faktorer.
Det er likevel ikke lenger faglig uenighet om at utslipp av kjemikalier/legemidler mot lakselus faktisk er til skade for reke, krill, raudåte, hummer og andre marine krepsdyr. Alle legemidler mot lakselus har vist seg å ha betydelig større skadepotensial enn forventet. Det skal faktisk så lite til før slike krepsdyr tar skade, at det ikke engang har vært mulig å detektere dødelig dose i laboratoriet. Vi vet nå at hver enkelt behandling kan ta livet av disse krepsdyrene flere kilometer fra utslippsstedet.
Siden 2007 har det totalt blitt gjennomført om lag 30 000 kjemiske behandlinger mot lakselus langs norskekysten. Så er det samtidig vist at krepsdyr, ikke minst krill, kan dø i relativt store mengder av helt naturlige årsaker.
Kjemisk avlusning gjennomføres naturligvis ikke for moro skyld. Av den grunn er det positivt at Sjømat Norge, som organiserer de fleste oppdrettsselskapene i Norge, har slått fast at de har en langsiktig strategi om å komme bort fra slik legemiddelbruk.
Hvis en virkelig vil ha kunnskap om sammenhengene mellom utslipp av lusemidler og utviklingen i rekebestandene, må utslippene rapporteres på en langt bedre måte enn i dag. Fortsatt stiller ikke myndighetene krav om at selve tidspunktet for utslippene (ut over ukenummer) og mengde kjemikalier skal rapporteres. Luseforskriften er nå under oppdatering. Vi venter fortsatt på signaler om at Mattilsynet sender den nye luseforskrift til Nærings- og fiskeridepartementet for endelig fastsettelse.
Norges Fiskarlag uttalte seg til den nye luseforskriften i juni i 2020. Den nye rapporten fra HI understreker nok en gang at det er nødvendig med mest mulig informasjon knyttet til vår aktivitet i naturen.