Innspill til pliktsystemet
Utvalgsarbeid
Norges Fiskarlag har i tråd med ønsket fra pliktutvalget for torsketrålere gitt et innspill til det pågående arbeidet. Ett moment som spilles på, er at vi legger til grunn at ressursfordelingen mellom flåtegruppene ligger fast i samsvar med Stortingets behandling av Kvotemelding 2.0.
Det regjeringsoppnevnte utvalget skal gjennomgå pliktsystemet for torsketrålflåten, og utvalget bad om skriftlige innspill til arbeidet innen 1. mars.
- Utvalget er bedt om å belyse økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser og hvordan fisk underlagt plikter faktisk landes og bearbeides lokalt, samt se på konsekvensene av tidsbegrensninger i strukturkvoteordningen.
- Pliktsystemet omfatter om lag halvparten av den norske torsketrålflåten.
I vårt innspillsbrev til utvalget og Nærings- og fiskeridepartementet har Norges Fiskarlag vist til at organisasjonen opp gjennom årene har fremmet flere høringsuttalelser knyttet til ulike sider ved leveringsplikten til torsketrålere.
Her er overordnede synspunkter fra Norges Fiskarlag knyttet til elementer ved pliktkvotene:
• Norges Fiskarlag er av den oppfatning at dagens pliktsystem er et resultat av en utvikling som har pågått gjennom flere tiår, og politiske valg som har blitt tatt underveis. Næringsaktørene har tilpasset seg og etterlever gjeldende regelverk. Næringen trenger i dag økt fleksibilitet og forenklinger i regelverket.
• Norges Fiskarlag er kritisk til selve konseptet om trålpliktene (tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt) og at dette brukes for å tilgodese enkelte kystsamfunn/bedrifter.
• Fiskarlaget vil påpeke at uheldige effekter av ordningen i mange tilfeller fører til ulike konkurranseforhold mellom virksomhetene ved pris- og kryss-subsidiering (landbedrift/fartøyer).
• Norges Fiskarlag legger til grunn at ressursfordelingen mellom flåtegruppene ligger fast i samsvar med Stortingets behandling av Kvotemelding 2.0 – og at eventuelle justeringer i pliktene til torsketrålerne ikke rokker ved dette.
• Fiskarlaget viser til Stortingets vedtak og fordeling av strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper, med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X). Disse strukturkvotene må fordeles innenfor hver enkelt strukturkvotegruppe, (hvor plikttrålerne har tilhørighet innenfor strukturkvotegruppe torsketrål).
• Norges Fiskarlag vil påpeke at de aktuelle tråltillatelsene har et rettsvern og at staten ikke står fritt til å endre på vilkår/stille nye krav.
• Norges Fiskarlag er enig i det som har framkommet i tidligere utredninger om at tilbudsplikten og bearbeidingsplikten kan avvikles. Fiskarlaget viser til at et bortfall av disse pliktene ikke vil redusere råstofftilbudet til landindustrien, og erfaringsmessig vil det beste virkemidlet for å sikre en konkurransedyktig fiskeindustri være at de kan konkurrere om råstoffet.
• Fiskarlaget mener at det ligger en klar forpliktelse om at selskap som har fått dispensasjon fra Deltakerloven til å eie torsketrålere, driver fiskeindustri. Dette er et viktig prinsipp som ikke må endres.
Norges Fiskarlag er representert i utvalget med andre nestleder Tomas Sagen og Audun Maråk fra Fiskebåt.
Tidligere administrerende direktør i Norges Råfisklag Svein Ove Haugland leder pliktutvalget. Les mer om pliktsystemet og utvalgets mandat i regjeringens presseomtale fra høsten 2025.