Innspill i oppdrettshøring

Fiskarlaget vil ha tydelig retning

Norges Fiskarlag mener det må vurderes å opprette bedre ordninger for utvikling av ny teknologi i hele sjømatnæringen, når det nå foreslås å åpne for utviklingskonsesjoner i oppdrettsnæringen.

Fiskarlaget har i et brev til Nærings- og fiskeridepartementet gjort rede for sine synspunkt i høringen om å åpne for tildeling av såkalte utviklingskonsesjoner i oppdrettsnæringen. Hensikten med det aktuelle forslaget er å legge bedre til rette for teknologiutvikling og innovasjon, noe som igjen skal bidra til økt bærekraft, omstilling og verdiskaping i næringen. Utviklingskonsesjonene skal etter planen bli tildelt for inntil 15 år, med videre mulighet til konvertering til ordinære konsesjoner, mot et vederlag.

Norges Fiskarlag skriver i sitt høringssvar at organisasjonen er grunnleggende positivt innstilt til at det legges bedre til rette for næringsrettet forskning og utvikling og støtter derfor hovedinnholdet i departementets forslag.

Fiskarlaget forutsetter at ordningen også vil kunne bidra til utvikling av ny teknologi som kan føre til redusert påvirkning på marine arter, og dermed også bedre sameksistens med fiskerinæringen. I tillegg forutsettes det at det stilles tilsvarende strenge krav til lokalitetsklarering for utviklingskonsesjoner, som ved klarering av lokaliteter for ordinære konsesjoner.

Departementet viser i høringsbrevet til at utviklingskonsesjonene kan bli svært ettertraktede. Etter Fiskarlagets oppfatning må framtidig vekst i oppdrettsvolumet først og fremst skje gjennom de føringene som ble lagt ved behandlingen av havbruksmeldingen, og i mindre grad gjennom tildeling av utviklingskonsesjoner. Fiskarlaget mener derfor at formålet med ordningen bør tydeliggjøres i tildelingsforskriften, i tillegg til at departementet bør vurdere å sette en øvre grense for hvor mange utviklingskonsesjoner som skal kunne tildeles per år.

Departementet ber i høringsnotatet også om andre innspill til tiltak som kan legge bedre til rette for teknologiutvikling og innovasjon. Vi konstaterer at for eksempel petroleumsnæringen per i dag har betydelig bedre rammer for utprøving og implementering av ny teknologi, enn sjømatnæringen. I tillegg har petroleumsnæringen et eget program i Forskningsrådet (DEMO 2000) for utvikling av prototyper og pilotinstallasjoner som kan redusere kostnader, øke utvinningen, redusere klimautslipp og bedre HMS-forholdene. Etter Norges Fiskarlags oppfatning bør en vurdere å opprette en liknende ordning for sjømatnæringen.

Også Forskningsrådets nye hovedstrategi vektlegger viktigheten av å etablere gode ordninger for forskningsdrevet innovasjon i næringslivet. Blant annet slår strategien fast: «Bedriftene nøler med å investere i forskning fordi risikoen er for høy, insentivene for svake, og stimuleringsordningene for kompliserte og utilgjengelige, samtidig som rettighetene til resultatene kan være uklare. Det må gjøres mer for å utvikle en sammenhengende virkemiddelstruktur som gir treffsikre insentiver og nødvendig risikoavlastning, og som er enkel og lett tilgjengelig for alle bedriftstyper i alle deler av landet.» Norges Fiskarlag er enig i denne beskrivelsen.

Avslutningsvis i høringssvaret ber Norges Fiskarlag om en nærmere dialog med departementet og virkemiddelapparatet om hvordan det i fellesskap kan etableres bedre rammer for utprøving og implementering av ny teknologi i sjømatnæringen.

Norges Fiskarlags prioriteringer for forskning og utvikling er for øvrig nærmere beskrevet i «Fiskernes strategiplan for FoU», som ble vedtatt i mai 2015.

For nærmere info, kontakt seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg.