fbpx

Fiskarlaget Nyheter

Skriv ut
04.02.2019 13:50
Ga godt fiske
Nye havbunnskart
Ga godt fiske
Prosjektansvarlig Oddvar Longva (t.h.) og skipper Karl Otto Rismark på brua om bord på “Atlantic Viking”, ett av fiskefartøyene som har tatt i bruk de nye havbunnskartene.
Foto: NGU

Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.

Sju trålrederier med havgående fartøy og flere kystfiskere har det siste året deltatt i et forsøk med aktiv bruk av nye bunntypekart og dybdedata. De digitale havbunnskartene var installert på Olex kartplotter, og nå har 11 av fiskebåtene rapportert sine erfaringer.

Stor verdi

– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger, fiskerne mener kartene har stor verdi, forteller forsker og geolog Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Longva har vært prosjektansvarlig for arbeidet og har lenge ivret for bruk av disse kartene, som er tilpasset i nært samarbeid med Kartverket.

- Vi har lenge vært kjent med at kart over bunntyper og dybdeforhold kan være nyttig for fiskere, dersom de finnes på digitale plattformer som fiskerne bruker i sitt daglige arbeid. Erfaringer fra blant annet Canada, viser store økonomiske og miljømessige fordeler med bruk av detaljerte dybdedata og bunntypekart under fiske, opplyser Longva i en pressemelding fra NGU.

Bildetekst:

Skjermdump fra kartplotter. Blått angir slam, gult angir sandige sedimenter, oransje angir grus, og rosa angir grus, stein og blokk. Blålilla farge viser sannsynlige forekomster av korallrev/korallgrus. Ill: NGU

Nye fiskefelt

Nå mener norske fiskere det samme:

– Kartene kan hjelpe til med å unngå bunnskader på utstyret for trålerne og snurrevadbåtene. Kunnskapen om bunntype gir samtidig større fangst for alle fartøytypene. Kartene er også viktige for å finne nye fiskefelt. Samtidig rapporterer fiskerne at kartene er viktig for hvordan liner bør settes, opplyser Oddvar Longva.

I tillegg viser tilbakemeldingene at kartene gir miljøgevinst ved at de fører til redusert bruk av drivstoff.

Bærekraftig fiske

Oddvar Longva peker også på at annet miljøaspekt ved bruk av de nye kartene.

– Der er klare signaler internasjonalt om at mer miljøvennlig fiske vil bli viktig i framtida. Som et eksempel har organisasjonen The Marine Stewardship Council (MSC) et fiskerisertifiseringsprogram for bærekraftig fiske, hvor et av kriteriene er å ikke skade sårbare habitater. Bruk av våre kart kan være et virkemiddel for å oppnå dette, og i neste omgang også være gunstig for omsetningen av norsk sjømat, mener Longva.

Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag sier at organisasjonen lenge har ment at bedre tilgang til detaljert sjøbunnsinformasjon kan bidra til et enda mer presist, miljøvennlig og effektivt fiske.

Økt marin kartlegging

– Det er nå bekreftet gjennom blant annet dette prosjektet. At næringen selv kollektivt har bidratt til å finansiere tilpasningen av kartene, slik at de kan benyttes om bord i praktisk fiske, bekrefter også at fiskerne ser på dette som nyttig kunnskap, sier Sandberg.

Sandberg understreker også at fiskerne er svært opptatt av å unngå brukstap, noe som igjen kan føre til forsøpling og såkalt spøkelsesfiske, eller utilsiktet fiske med tapte redskaper.

– God kunnskap om sjøbunnen kan bidra til å redusere slike problemer. Samlet sett er det av stor nytte for samfunnet om NGU får anledning til å øke kapasiteten innen marin kartlegging, metodeutvikling og forskning i årene som kommer, sier Jan Henrik Sandberg.

Viktige fiskefelt

De nye havbunnskartene er produkter som er skaffet til veie gjennom blant annet MAREANO-programmet, et kartleggingsprogram i norske kyst- og havområder i regi av NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket. I tillegg er det laget marine grunnkart i utvalgte områder i Troms, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane.

– Til sammen har dette ført til at det nå finnes detaljerte kart over bunntyper og dybdeforhold over flere viktige fiskefelt både på sokkelen og langs kysten, sier Oddvar Longva.

MAREANO-ansvarlig i Kartverket, Hanne Hodnesdal, viser samtidig til at Kartverket, NGU og Havforskningsinstituttet nå arbeider med å etablere prosjektet Marine grunnkart i kystsonen. – Dette vil bidra til å utvide dekningen i Norge, sier Hodnesdal.

Bildetekst:

Oversikt over noen av de vanligste bunntypene på fiskebankene. Sammenstilling: Valeri Bellec

Tekniske løsninger

Seniorrådgiver Gunnstein Bakke i Fiskeridirektoratet påpeker på sin side at MAREANO-programmet her viser en direkte nytteverdi for fiskeriforvaltningen og fiskerinæringen.

– Kart som kan bidra til et mer økonomisk fiske, samtidig som det bidrar til å redusere fotavtrykket på bunnen er nyttige. Nå er det etablert tekniske løsninger for å få kartene formidlet til kartplotterne og dermed er kursen staket ut for å kunne få på plass også andre kart, understreker Gunnstein Bakke.

Flere kartplottere

Kartene over havbunnsterreng og sedimenter er også gjort tilgjengelige på kartplottere fra Furuno og SailorsMate. Alle får samme tilgang til kartene fra Kartverket og NGU, og kartene er blant annet tilgjengelig fra www.geonorge.no.

– Kartene som er tilgjengelig følger gjeldende sikkerhetsgradering fra Forsvaret, noe som medfører at terrengkart innenfor territorialgrensen har 50 meter oppløsning, mens terrengkart utenfor territorialgrensen har 5 meter oppløsning, forklarer Hanne Hodnesdal i Kartverket.

 

Her er rapporten (lenke): MARfisk – Aktiv bruk av MAREANO-kart i fiskeflåten

Norges Fiskarlags nettsteder bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen og samle inn informasjon om bruksmønstre. Vi bruker også denne informasjonen til analyseformål. Noen av disse er informasjonskapsler fra tredjepart.