Aktuelt

02.05.2017 10:05
Fiskeforbudet i Tvedestrand
Debattutspill
Fiskeforbudet i Tvedestrand
Erlend Stien Grimsrud, daglig leder i Fiskerlaget Sør
Foto: Jan-Erik Indrestrand

– Fiskerlaget Sør ber derfor Tvedestrand kommune om å avstå fra å gjøre vedtak om videre forlengelse av fiskeforbudssonene. Det skriver Erlend Stien Grimsrud, daglig leder i Fiskerlaget Sør i dette debattutspillet i Tvedestrandsposten.

Fiskeforbudet i Tvedestrand
Evaluering er ikke gjennomført, og det er få – om noen – grunner til å forlenge prosjektet.

Av Erlend Stien Grimsrud, daglig leder i Fiskerlaget Sør

Fiskerne er avhengige av en ren kyst, livskraftige bestander og intakte gyte- og oppvekstområder. På dette grunnlaget er Fiskerlaget i utgangspunktet positivt innstilt til marint vern. Hvorfor gjelder ikke det «Aktiv forvaltning-prosjektet» i Tvedestrand?

Skagerrakfiskeriet og Tvedestrand
Fiskerinæringen i Sør-Norge høster fornybar, miljøvennlig og sunn sjømat. Fiskerlaget Sør organiserer rundt 500 yrkesfiskere på Skagerrakkysten.

I fjor hadde Skagerrakflåten en førstehåndsomsetning på ca. 500 millioner kroner, og beregnede økonomiske ringvirkninger i øvrig næringsliv var på ca. 1750 millioner kroner. Våre viktigste høstbare bestander er reker, leppefisk, samt torsk og annen hvitfisk i Nordsjøen.

Disse fiskeriene er bærekraftige og godt forvaltet, og flere er til og med miljøsertifisert. I tillegg har Skagerrak et stort potensiale i lavt beskattede arter med godt markedspotensial som sjøkreps, krabber, øyepål, brisling, lysing, stillehavsøsters med flere. Det er altså stort rom for videre næringsvekst i fiskeriene.

Fiskerinæringen bidrar positivt til aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping, som i liten grad krever kommunale tiltak og investeringer. Enkelte kommuner framsnakker derfor næringen, og tilrettelegger for fiskerne i større grad enn andre. I mange tilfeller viser det seg lønnsomt.

I Tvedestrand kommune konstaterer vi at det nå er få fiskere og relativt beskjedne ringvirkninger som følge av fiskeri.

Lokalpolitikk og ressursforvaltning
Den norske marine forvaltningsmodellen er i verdensklasse, med tett og dynamisk samspill mellom forskning, forvaltning, kontrollmyndighet og næring.

Modellen har vist sin styrke gjennom ulike regjeringer og flerfarget fiskeripolitikk. Reguleringene har sterk faglig tyngde, men også en sosioøkonomisk dimensjon som ivaretar næringsaktørene. Fiskeriene gleder seg nå over godt forvaltede fiskebestander med reguleringer som har legitimitet blant fiskerne.

Per i dag er det bred enighet om at vi skal ha en nasjonal forvaltning og regulering av norske fiskerier. Det er derfor betenkelig at Tvedestrand kommune mener å ha bedre evne til å forvalte de marine ressursene enn Nærings- og fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet. Ikke minst må fisket etter leppefisk, som gav fiskere bosatt i Tvedestrand en førstehåndsomsetning på 3,8 millioner kroner i fjor, forvaltes av Fiskeriforvaltningen på en bærekraftig og forutsigbar måte.

Forbudsområder mot fiske
Innføringen av Aktiv forvaltning-prosjektet i Tvedestrand, med forbudsområder mot fiske, har fra starten av vært svært kontroversielt. Når saken sist var på høring for fem år siden var hele 8 av 10 høringsuttalelser kritiske.

Selv om kommunen, fylkeskommunen og Havforskningsinstituttet opprinnelig ønsket å innføre en kommunal regulering av fiskeriene gjennom dette prosjektet, fikk fiskerne aldri anledning til å delta i styringsgruppa.

Brukerundersøkelsen, som lå til grunn for utvelgelse av forbudsområdene, tok ikke hensyn til Fiskeridirektoratets kartlegginger. Den tok heller ikke hensyn til at også fiskere fra andre kommuner brukte skjærgården i Tvedestrand som fiskeområde.

Prosjektet manglet i tillegg et godt forskningsoppsett, og det vurderte ikke de bakenforliggende årsakene til at det stod dårlig til med kysttorskbestanden. Selve forskningsinnholdet i prosjektet bedret seg imidlertid noe etter hvert.

Havforskningsinstituttets rolleforståelse
Det har også vært et svakt skille mellom faglige og politiske målsettinger i prosjektet. Ikke minst har flere stilt spørsmål ved Havforskningsinstituttets rolleforståelse.

Flere har også stilt spørsmål til hvorfor en ikke har tatt reelt hensyn til innspill fra fiskerne og andre berørte. I stedet har kommunens vedtak gitt inntrykk av å være forhåndsbestemt.

Til manges forundring framkom det sommeren 2014 at en bakenforliggende hensikt med å innføre Aktiv forvaltning-prosjektet, inkludert forbudsområder mot fiskeri, var å legge til rette for større utbygging i strandsonen gjennom den såkalte «Tvedestrandsmodellen».

Ny høring i kommunen
Vi nærmer oss nå kommunens høringsfrist for videreføring av dette meget betente prosjektet. Den mest vesentlige betingelsen for innføringen av fiskeforbudsområdene i Tvedestrand var i sin tid at kommunen skulle gjennomføre en grundig evaluering. Dette for «å se om det er hensiktsmessig å fortsette, eventuelt gjøre endringer i forvaltningsregimet».

En slik evaluering har aldri blitt gjennomført. Å videreføre forbudssonene mot fiskeri i Tvedestrand uten en slik evaluering er derfor et klart brudd med forutsetningene for innføringen prosjektet.

En evaluering av Aktiv forvaltning-prosjektet må omfatte berørte parter på en ryddig og systematisk måte. Havforskningsinstituttets rapport, som har blitt lagt til grunn for kommunens høring, er ingen evaluering. Den omtaler verken prosessen, berørte parter eller hvordan forbudsområdene har fungert i lokalmiljøet. Rapporten beskriver imidlertid flere aktuelle forskningsprosjekter, hvorav nesten alle nå er avsluttet eller under avslutning.

Heller ikke kommunens høringsbrev sier noe om hvilke utfordringer prosjektet har gitt brukerne av kystsonen. Allikevel peker høringen på fem fremtidsalternativ, der fire av dem går inn for å forlenge varigheten av fiskeforbudssonene. Dette er alternativer som høringsinstansene riktignok ikke pålegges å ta stilling til, men som allikevel legger uforholdsmessig sterke føringer for utfallet av kommunens høring.

En god løsning for Tvedestrand
Fiskerlaget Sør enig i at marint vern kan være et nødvendig virkemiddel, også på vår kyststrekning. Så godt som alle slike prosesser, både på Skagerakkysten og i Norge for øvrig, har vært preget av inkluderende prosesser, god rolleforståelse og vært legitimitetsskapende for både fritids- og yrkesfiskere.

For eksempel har lokale fiskere blitt lyttet til i utformingen av nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet. Her er det opprettet soner med trålforbud og bevaringsområder for hummer uten nevneverdige konflikter.

Et prosjekt har en start og en slutt, og skal ikke foregå på permanent basis. Forutsetningen som lå til grunn for innføring av fiskeforbudssonene i Tvedestrand var at Aktiv forvaltning-prosjektet skulle avsluttes 20. juni i år. Kommunen har ikke gjennomført noen evaluering, og det er få - om noen, gode grunner til å forlenge prosjektet ut over det som var forutsatt.

Fiskerlaget Sør ber derfor Tvedestrand kommune om å avstå fra å gjøre vedtak om videre forlengelse av fiskeforbudssonene.

Kommunen oppfordres i stedet om å bidra til et felles løft for bestandene og miljøet langs Skagerrakkysten i samarbeid med fiskerne. Ikke minst bør Tvedestrand kommune nå starte opp arbeidet med å lage en god kystsoneplan. Det er nettopp her kommunen har sin viktigste rolle som forvalter av kystsonen.