Aktuelt

08.02.2017 08:15
Hvem tråkker i rekesalaten?
Debattinnspill
Hvem tråkker i rekesalaten?
Erlend Grimsrud, daglig leder i Fiskerlaget Sør
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Hvem tråkker i rekesalaten, spør daglig leder i Fiskerlaget Sør Erlend Grimsrud i dette debattinnspillet knyttet til at vilkår for rekefiskerne i Sør er sendt på høring.

Hvem tråkker i rekesalaten?
Av Erlend Grimsrud, daglig leder Fiskerlaget Sør

Som sekretær for innstillingen som nå skaper brennhet debatt om demokrati, legitimitet, allemannsrett, fagorganisering, kapitalkrefter og kystkultur, må jeg oppklare noen av rekesalatens ingredienser. Diskusjonen om fremtidig regulering av rekefisket i sør har dessverre falt i skyggen av kystnære konspirasjonsteorier. I skyggen har det oppstått falske rykter og graverende påstander. Endelig kan vi alle få uttale oss til innstillingen gjennom en åpen høring. Her trengs en lyskaster!

Bakgrunn og kapasitet:
Rekefisket i sør er i dag regulert av maksimalkvoter som er like for alle fartøylengder, men deltakelsen er lukket for fartøy på 11 meter og over. I magre kvoteår (som i 2004-2005 og 2014-2015) fører denne reguleringen til en ubalanse i kvotefordelingen for åpen og lukket gruppe. Ettersom kvoteutnyttelsen har økt i senere år er det fremmet ønske om å dele totalkvoten i gruppekvoter. Reguleringsutfordringene med økt kvoteutnyttelse har ført til stopp i fisket, egen regulering for salgslagene og det har meldt seg et behov for å stramme inn nåværende reguleringer.

Rekefiskets regulering har stort sett vært uendret i lengre tid, til tross for modernisering av flåten, strukturutvikling og strengere teknisk regulering av utøvelsen av fisket som følge av beskyldninger om omfattende utkast fra WWF og fiskerimyndighetene. Utvalgets mål var å skape stabilitet i fiskeriet og tilpasse reguleringen til dagens omgivelser.

Innstillingen påstår ikke at det har vært en økning i antall fartøy under 11 meter, selv om både Kystfiskarlaget og Nærings- og fiskeridepartementet fremhever påstanden som bakgrunn for innstillingen og dens svakhet ved første vurdering. Derimot pekes det på en svakhet ved dagens reguleringsregime som tillater salg av større fartøy med strukturformål og følgende nyetablering i åpen gruppe med effektive mindre fartøy. Det pekes også på en utvikling der nye fartøy under 11 meter har økt fangstkapasitet. Jeg håper alle høringsinstanser tar seg tid til å lese innstillingen før de nå uttaler seg.

Legitimitet:
Kystfiskarlaget mener utvalget som har fremmet forslaget ikke er representative for rekeflåten og påstår at jeg farer med løgn for å dekke over sviktende legitimitet. Det er en svært grov og feil påstand som nå er publisert i lokale og nasjonale aviser. Dersom en skal synke så lavt som å angripe personer må i det minste kildene kvalitetssikres. Verre er det at den konspiratoriske retorikken undergraver en viktig debatt om det vesentlige i saken.

Medlemslagene i Norges Fiskarlag valgte selv sine representanter fra rekeflåten til utvalget da reguleringsutfordringene sto på som verst i 2015. Rekefisket er desidert viktigste fiskeri for Fiskerlaget Sør. Derfor ble formann i laget også leder for utvalget. Han hadde heller ikke eierinteresser i rekeflåten. Fra fylkeslagene (Sør og Vest) var det 4 representanter fra rekeflåten: 2 over og 2 under 11 meter, altså halvparten under 11 meter. I tillegg hadde Fiskebåt en representant. Hvor er løgnen?

Forslagene berører alle 196 deltakende fartøy. Om lag halvparten (96) av disse er under 11 meter. De 96 fartøyene står for i underkant av 20 prosent av rekefangstene. Fiskebåt organiserer flere større kystfartøy med rekerettigheter. Flåten under 11 meter hadde altså god representasjon i utvalgssammensetningen som fremmet en enstemmig innstilling som den organisjonsmessig behandlingen i hele Norges Fiskarlag bekrefter at kan bidra til å løse interessekonfliktene.

Demokratisk behandling og åpenhet:
Arbeidsgruppen leverte innstillinga i februar 2016, hvorpå forslagene ble vurdert av alle organisasjonsledd i Norges Fiskarlag, som enstemmig anbefalte reguleringsendringene. Anbefalingen ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet juni samme år med mål om å gjennomføre en høring før 2017. Reguleringsmøtene i 2015 og 2016 ble informert om prosessen og det har alltid vært et mål å få saken godt belyst gjennom en full offentlig høring. Det virker som om enten Kystfiskarlaget har glemt diskusjonen og egne uttalelser i reguleringsmøtene eller at den interne informasjonsflyten nordover har forbedringspotensial. Uansett når konspirasjonsteoriene sitt lavmål når det feilaktig påstås at Norges Fiskarlag ønsket å hindre offentlig høring.

Rekruttering:
Fiskeriet har vært åpent for fartøy under 11 meter i alle tider. Av de 104 deltakende fartøyene var kun 4 eid av ”ungdom” under 40 år. Samtidig registrerte utvalget god rekruttering av yngre ungdom til fartøy på 11 meter og over, både som mannskap og båteiere. Ungdommen fremhever at sikkerhet til kvotegrunnlag, mulighet for utvidelse av kvotegrunnlag og komfort er viktige faktorer ved valg av fartøy. Kvotegrunnlagets sikkerhet er også vesentlig for fartøyfinansiering. Utvalget ble enige om at det er viktig å bevare den minste flåten og at dens fremtid derfor ikke må ”svartmales”. En så det som fremtidsrettet å tilby nye og etablerte fiskere i gruppa økonomisk trygghet ved sine fartøyinvesteringer.

I 2006 ble det foreslått en modell hvor grensen for adgangsregulering senkes til 9 meter, fremfor 11. Altså at alle fartøy under 9 meter deltar i åpen gruppe og resten innlemmes i adgangsregulert gruppe. Der innstillingen forklarer at en svakhet ved modellen er at rekruttering i åpen gruppe vil begrenses til uforsvarlig små fartøy, har Kystfiskarlaget dratt en setning ut av sin sammenheng og påstår at Norges Fiskarlag stiller spørsmålstegn ”ved om det er ønskelig med nyetableringer med små fartøy”. Innstillingen mener derimot at rekruttering til åpen gruppe ikke bør begrenses til 9 meter.
Forslagene er også kritisert for å bane vei for strukturering og flytting av kvoter til fartøy over 11 meter. Utvalget har ikke anbefalt strukturkvoteordning for fartøy under 11 meter i rekefisket. Innstillingen slår fast at det er et ufravikelig krav om at kvotene holdes i fartøygruppen under 11 meter. Rent formelt må dette implementeres i den mye omtalte kvoteinstruksen, som i dag tillater å flytte kvoten til fartøy under 15 meter.
Ikke bare lukking under 11 meter:
Forslaget om å etablere en lukket gruppe under 11 meter har forståelig fått mest oppmerksomhet, men innstillingen behandler også andre vesentlige reguleringsforslag.

Forslaget om lukking under 11 meter må ses i sammenheng med fordeling av totalkvoten i gruppekvoter. Fordelingen vil trolig føre til lavere overregulering og mindre kvotegrunnlag for aktive fartøy under 11 meter. Utvalget mener derfor at kvotegrunnlaget til de aktive fartøyene under 11 meter med heltidsfiskere må sikres for fremtiden.

Det er foreslått en fordelingsnøkkel som gir både åpen og lukket gruppe under 11 meter bedre kvotegrunnlag enn beste historiske andel for fartøy under 11 meter. Det er altså de mest aktive fartøyene, både store og små, som mister kvotegrunnlag i denne modellen. Kvoteandelen til åpen gruppe er rikelig for ungdom som vil prøve seg i fisket og søke rekrutteringskvote, sesongfiskere og deltidsfiskere med annet hovedyrke.

Utvalget anbefalte også å ”fryse” dagens kvotetak for de store fartøyene for å bremse strukturutviklingen og som et tilsvar fra rekeflåten til høringen om hevet kvotetak i kystflåten som gikk parallelt med utvalgsarbeidet. Det ble også enighet om å videreføre de viktige periodekvoter for å sikre kontinuitet i fiskemottakene våre gjennom hele året. Utvalget foreslår videre at rekefiskeriets lukkede grupper i fremtiden skal forbeholdes heltidsfiskere, fiskermanntallsført på blad B, slik som andre fiskerier i Norge.

Hør Hør!
Alle står fritt til å sende sine opplyste innspill til Nærings- og Fiskeridepartementet i den pågående høringen. Alle som har sterke meninger om fremtidig regulering av fisket etter reker og som tar dagens reguleringsutfordring på alvor står fritt til å belyse dette i egne utvalg og foreslå reguleringstiltak. Det er sannelig mer belysende enn å forsøke å rive ned løsningsorienterte forslag.

 

Les leder Kjell Ingebrigtsens kronikk i samme sak.