20.04.2017 13:30
AP kjører oljeslalåm
Debattinnlegg
AP kjører oljeslalåm
Kjell Ingebrigtsen er betenkt over Arbeiderpartiets kompromissforslag som han mener åpner opp for petroleumsaktivitet i Lofoten.
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Arbeiderpartiet kjører havslalåm fra Lofotodden og sørvestover slik at det skal kunne gjøres en konsekvensutredning i de områdene som er mest interessante for oljenæringen. Fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsen er tydelig i forbindelse med APs landsmøte denne uken.

AP kjører oljeslalåm

Vi er i avslutningsfasen av årets Lofotfiske. Jeg har også i år ved selvsyn opplevd at situasjonen i havet er god. I 2017 blir det satt ny rekord for Lofotfisket, samtidig som markedene er i vår favør. Dette gir store ringvirkninger inn i nasjonaløkonomien vår.

Samtidig skal blant andre Arbeiderpartiet, som denne uken holder landsmøte, ta stilling til om konsekvensutredning for oljevirksomhet i det samme havområdet skal være partiets holdning.

Jeg mener Arbeiderpartiets såkalte kompromissforslag best kan beskrives som at partiet kjører taktisk havslalåm fra Lofotodden og sørvestover. Dette gjør de på en måte som skal være med på å gi mulighet for en konsekvensutredning i de områdene som er mest interessante for oljenæringen.

Som fisker er jeg lommekjent i farvannene ytterst i Lofoten. For dem av oss som er kjent her ser vi at det er sammenheng mellom hva som ligger innenfor og utenfor det kompromisskartet som delegatene på landsmøtet skal ta stilling til. Torsken på sin side gyter i hele området. Den tar ikke hensyn til Arbeiderpartiets kompromissforslag. Den tar hensyn til den faktiske tilstanden i naturen. Gjennom årtusener har torsken lært seg at dette er områdene med de beste fødsels- og oppvekstvilkårene for sine etterkommere. Så enkelt. Og – et så stort ansvar for våre politikere.

I tillegg er det en rekke andre arter som sei, hyse og norsk vårgytende sild (NVG) som har de samme områdene som viktige gyteområder. Rundt 70 % av all fisk vi i Norge høster av har på ett eller flere tidspunkt i sine liv tilhold eller passerer gjennom de aktuelle områdene som det skal voteres over i Arbeiderpartiets landsmøte.

Det er et tungt ansvar som hviler på delegatene. De må ta inn over seg at området har avgjørende betydning for både vår egen nasjon, men også andre nasjoner som høster av de samme bestandene. Delegatene må i tillegg være bevisst på at en beslutning om konsekvensutredning også kan få negative fremtidige miljøkonsekvenser.

I debatten om Lofoten og Vesterålen er det noen som nekter å erkjenne at vi har mer enn nok kunnskap til å kunne si nei til oljevirksomhet i disse meget sårbare havområdene. Fiskerinæringen er ikke redd for ny kunnskap, men vi ser ikke hvilken ny kunnskap som kan innhentes for å vurdere miljøeffekten av en eventuell petroleumsaktivitet, samt hvilke utfordringer dette kan ha eller få for fiskeriaktiviteten. Ut fra vår erfaring av skjæringspunktet mellom fiskeri og petroleum, har vi ikke kunnskapsmangler eller kunnskapshull for områdene Lofoten, Vesterålen og Troms II.

En viktig lærdom har til alle tider vært at man først og fremst må lese og forstå det som ligger i rapportene og rapportenes budskap for å se om det mangler noe! En konsekvensutredning vil ikke gi noe annet svar enn det som allerede ligger i de mer enn 90 ulike utredninger og rapporter som det alt er brukt tid og ressurser på.

For Norges Fiskarlag er det elementært å spørre om svaret egentlig er at noen ikke liker den kunnskapen vi allerede har, eller egentlig ønsker å omgå den. Kan vi akseptere at store samfunnsaktører omgår kjent kunnskap for å skape et svar de selv ønsker?

Fiskerinæringens betydning har vært stor for utviklingen av Norge som nasjon. Norges Fiskarlag er derfor fornøyd med at hensynet til fiskerinæringen er trukket frem som et viktig argument for at det hittil ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet i disse sårbare og viktige gyte- og oppvekstområdene for ulike fiskeslag.

Olje- og energidepartementet nedsatte på 2000-tallet en arbeidsgruppe som vurderte sameksistens mellom næringene i området. Konklusjonen var tydelig på at det ville være svært vanskelig å få til sameksistens mellom de to næringene i Lofoten, Vesterålen og på Troms II. Dette ble bekreftet gjennom Oljedirektoratets «kunnskapsinnhentingen» i 2008-2009.

Teknologiene for leting er i dag de samme som da. I en letefase vil seismiske undersøkelser være en viktig del av aktiviteten som er nødvendig for å få kartlagt hva som finnes av ressurser.

Ulike fagforbund mener det må foretas utredninger som kan si noe om hva man kan tjene på å etablere oljeaktivitet i disse områdene. Hvorfor ikke erkjenne det som allerede er dokumentert som konsekvenser for miljø- og fiskeriaktiviteten?

Fiskerinæringen og samfunnene langs kysten kan ikke akseptere at nye arbeidsplasser for noen skal gå på bekostning av allerede eksisterende arbeidsplasser. Og - sist, men ikke minst også miljøet i de sårbare naturområdene.

Vi mener Norge som nasjon bare har ett valg i denne saken.