Fiskarlaget Nyheter

14.04.2014 20:00
Om fiskerinæringens utfordringer
Innlegg i Maritimt Magasin
Om fiskerinæringens utfordringer

Fiskerinæringen står overfor en rekke utfordringer, samtidig som ressursen er evigvarende med god forvaltning. Dette er essensen i leder Kjell Ingebrigtsens innlegg i tidsskriftet Maritimt Magasin. Ingebrigtsen er månedens gjesteskribent i magasinet.

Gjesteskribent i Maritimt Magasin:
Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag

I et av de første intervjuene jeg ga som ny leder i Norges Fiskarlag i november i fjor, uttalte jeg at jeg trives best på dypt vann. Dette er jeg ikke alene om. Både vi fiskere, mange viktige fiskearter og andre næringer synes det dype vannet er interessant.

Fiskerinæringen har fra den spede begynnelsen forsøkt å utnytte ressurser som svømmer i havet, både langs med den nære kysten og ute i de store åpne havområdene. Etter som tiden har gått, har det skjedd mange store endringer i næringen. Fisket er strengt kvoteregulert, og flåten er teknologiske «vidundere» som kan operere i de fleste havområder og under de fleste vær- og klimatiske forhold.

Samtidig opplever vi nå at det kommer andre store industrielle næringer som konkurrerer både på lønn og arbeidskraft. Under ellers like vilkår, vil nok den norske fiskeflåten kunne beholde sin posisjon i arbeidsmarkedet, men da må det fra myndighetene gjøres tiltak for å sikre rammebetingelser som gir flåten slike muligheter.

I dag er det særfordeler for deler av norsk næringsliv som fører til uheldige utslag i konkurransesammenheng.
Vi har i mer enn 60 år opplevd at det har vært gjennomført seismiske undersøkelser i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet. Vi ser nå konturene av to andre næringer, som kan komme til å konkurrere med fiskerinæringen. Jeg tenker da på offshore energiutvinning, og det siste nye, eventuell mineralutvinning fra havbunnen.

Hvilke konsekvenser utviklingen av disse «nye» næringene vil få for fiskeriene er usikkert, men vi vet at det har vært negativ effekt på fiskeri i forbindelse med seismiske undersøkelser. Heldigvis har det nå blitt mer fokus på dette, men det går fortsatt sakte med hensyn til å finne fram til ny «fiskevennlig» teknologi for å kartlegge det sorte gullet.

Dermed blir det ofte problem for de som skal høste havets sølv, makrell og sild.
I mange sammenhenger er myndighetene pådrivere for å redusere støy og konsekvensene av støyen, det være seg i forhold til mennesker eller dyr.

Vi tar sågar hensyn til salamandre og hekkende fugler gjennom å lage nye traseer for vei eller forby mennesker å gå i land på holmer og skjær i hekketiden. Dette er viktige tiltak i forhold til å bevare et naturmangfold som hele tiden er i endring. Det blir da nesten et paradoks at ikke de samme hensyn kan bli lagt til grunn for regulering av seismiske undersøkelser, som beviselig har negativ effekt på flere viktige fiskearter.

Jeg er overbevist om at denne holdningen, sammen med gode rammebetingelser for petroleumsindustrien, ikke gir gode nok incentiver til finne fram til nye og mer «miljøvennlige» metoder.
Da blir vi tvunget til å gå inn i dialog med petroleumsnæringen i et forsøk på å minimalisere de negative effektene for så vel norsk fiskeri, som for det enkelte fartøy. Dette er vanskelig. Ikke bare fordi det er to helt forskjellige næringer som møtes, men mest fordi det er så stor forskjell i rammebetingelsene.

Fiskeriene har bidratt til å bygge kysten til det den er i dag. Fiskeriene har også medført teknologisk utvikling som både petroleumsnæringen og havbruksnæringen har kunnet nyttiggjøre seg. Flåteleddet har god kunnskap om hva som kan skremme fisk, både for å redusere fangsten til en håndterlig størrelse og hva som kan føre til null fangst. Derfor har det over tid foregått tilpassing av både propeller, motorer og skrog for å minimalisere støy som igjen kan påvirke fiskens adferd. Dette har vi måttet gjøre for å øke vår inntjening.

Tilsvarende krav burde også settes til petroleumsnæringen. I dag har de også et fortrinn med hensyn til avskriving av letekostnader, noe fiskeflåten ikke har.

Forvaltningen av fiskeriene må fortsatt skje ut fra perspektivet om at ressursene er fornybare og at vi høster i et evighetsperspektiv. Vår næring og Norges Fiskarlag har dette perspektivet, og vi vil samarbeide om god felles forvaltning av både kystnære og dypere havområder.