Fiskarlaget Nyheter

15.10.2013 00:00
Kartdata gjøres tilgjengelig
-Stor verdi for fiskerne

Avanserte kartdata med detaljert sjøbunnsinformasjon blir nå tilgjengelig for kartplottesystemene i fiskefartøyer. -For fiskerne er det absolutt interessant å få skreddersydd informasjon om hvor sjøbunnen kan være særlig egnet for ulike typer fiskeri, sier seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag.

Temakart fra Astafjordprosjektet og MAREANO-programmet er i denne omgang gjort tilgjengelig via det elektroniske kartplottesystemet Olex, som brukes i stor utstrekning innen fiskeri- og havbruksnæringen. Brukerne kan laste ned dataene over internett, og få tilgang til detaljerte havbunnskart i styrehuset på fartøyene.

Ulike marine temakart, som så langt har vært vanskelig tilgjengelige for andre enn forskningsmiljøer, forvaltning og større industribedrifter, kan nå bli gjort tilgjengelige for praktisk bruk på havet.

Kartene som nå er tilgjengelige viser detaljerte dybdeforhold, bunnhardhet (backscatter), ankringsforhold, biotoper, bratte skråninger, bunnfelling, bunnsedimentenes kornstørrelse, dannelsesmåten til bunnsedimentene, gravbarhet og sedimentasjonsmiljø.

Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag har fulgt arbeidet tett, og har bidratt med mange innspill underveis. Han kan fortelle at Norges Fiskarlag allerede i 2007 gav sin støtte til MAREANO-programmet.

- For fiskerne er tilgang til detaljert sjøbunnsinformasjon også med på å gjøre det lettere å unngå korallrev og andre sårbare habitater. Det prosjektet som nå er gjennomført bidrar til at data fra MAREANO-programmet kan komme praktisk bruk, både i fiskerinæringen og om bord på andre fartøy. Dette er helt essensielt for å kunne utløse MAREANO-programmets potensial for økt verdiskaping og samfunnsnytte, sier Sandberg.

- For øvrig kan det nevnes at Norges Fiskarlag mener en nå må vurdere å kartlegge kystsonen på liknende måte som i MAREANO-programmet. Detaljert informasjon om sjøbunn og gyteforhold burde være en forutsetning for vurdering av nye større tiltak i kystsonen som vindkraftanlegg og sjødeponier. I tillegg vil et slikt Kystmareano kunne få den omfattende «bit for bit-utbyggingen» i kystsonen (småbåthavner, rør og kabler, mudring, dumping, spredte avløp, kunstige strender osv.) inn i mer ordnede former, påpeker Sandberg.

NGU-prosjekt

Forsker Oddvar Longva ved NGU har vært sentral i utviklingen av de marine grunnkartene. - Eit fenomenalt samarbeid med oppdrettarar, fiskarar og forvaltarar i Astafjord-regionen har vore nøkkelen til at desse karta har fått eit innhald som kan kome samfunnet til nytte, sier han.

Prosjektleder Terje Thorsnes ved NGU, som har ledet arbeidet med å få gjort dataene tilgjengelige for fiskeri- og havbruksnæringen, understreker at dette er en viktig milepel, men at det fremdeles gjenstår arbeid før all relevant informasjon kan bli gjort tilgjengelig.

- Dette prosjektet har vist at det er mulig å formidle ny informasjon og kunnskap, som tidligere har vært forbeholdt forskere og forvaltere, til en bredere brukergruppe. Det er viktig at også aktørene innen fiskeri, havbruk og andre næringer kan få praktisk tilgang til slike data, som samles inn gjennom offentlige midler. Fremdeles gjenstår utviklingsarbeid for å optimalisere innholdet i kartproduktene som tilbys, og der er fremdeles noen formelle og praktiske hindringer som må ryddes av veien for å få realisert disse nye tjenestene fullt ut, sier Thorsnes.

For mer informasjon om saken og tilgang til rapporten om denne saken se NGUs hjemmeside.