Fiskarlaget Nyheter

04.07.2019 08:45
Tidenes eksporthalvår
Ser mot 100 mrd
Tidenes eksporthalvår
Baccalao av norsk klippfisk er svært ettertraktet
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Norge eksporterte 1,3 millioner tonn sjømat til en verdi av 51,2 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en volumnedgang på 13 prosent og en verdivekst på 7 prosent eller 3,1 milliarder kroner målt mot første halvår i fjor.Verdien av eksporten i juni er på 2018-nivå, melder Norges sjømatråd.

-Norge har aldri før eksportert sjømat for så store verdier i et halvår. Norsk laks står for omtrent to tredjedeler av verdiveksten dette halvåret, og vi ser også en fin verdiøkning blant annet i skalldyreksporten.

Volumnedgangen sett opp mot samme periode i fjor skyldes i all hovedsak redusert eksport av kolmule og manglende loddekvote.

Det er jevnt over god etterspørsel etter norsk sjømat, og vi ser bedre markedsadgang til enkeltmarkeder. I tillegg har eksportverdien blitt påvirket av valutasituasjonen, hvor en svak norsk krone har gitt høyere priser på eksport av norsk sjømat til euro- og dollarmarkeder.

Summen av dette er et rekordsterkt halvår for norsk sjømateksport», sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd.

Norge har eksportert 163 000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner i juni måned. Det er en volumnedgang på 19 prosent. Verdien er på samme nivå som i juni 2018.

Laks

Norge har eksportert 506 000 tonn laks for 34,6 milliarder kroner i første halvår. Det er en økning på 5 prosent målt i volum, mens verdien økte med 2,1 milliarder kroner eller 6 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første halvår 2019.

Godt halvår for fryst torsk

Norge har eksportert 40 200 tonn fersk torsk til en verdi av 1,7 milliard kroner i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 123 millioner kroner eller 7 prosent. Danmark, Polen og Nederland er de største mottakerne av fersk torsk første halvår 2019.

Norge har eksportert 40 100 tonn fryst torsk til en verdi av 1,7 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 293 millioner kroner eller 21 prosent fra samme periode i fjor. Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk første halvår 2019.

-Den sterke veksten av fryst torsk til Storbritannia så langt i 2019 kommer fortrinnsvis på grunn av to ting: en sterk kamp om råstoffet, etter lavere kvoter og høyere prisvekst, og det faktum at britiske dagligvarekjeder ønsker å sikre seg nok råstoff på grunn av usikkerheten rundt Brexit.

Vi får også tilbakemeldinger fra britiske importører om at det er god etterspørsel etter torsk hos britiske forbrukere, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Sjømatrådets fiskeriutsending i Storbritannia.

Klippfisk

Norge har eksportert 41 700 tonn klippfisk til en verdi av 2 milliarder kroner første halvår. Det er en reduksjon i volum på 2 prosent, mens verdien økte med 23 millioner kroner eller 1 prosent. Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første halvår.

-Det er spesielt klippfisk av sei som trekker opp verdien, med både økte volumer og priser. Den største veksten har vi sett til Brasil som kan forklares av tidlig påske og bedret markedsadgang.

I tillegg har det vært en betydelig verdivekst til Portugal, drevet av økte priser på klippfisk av torsk, sier Ingrid K. Pettersen.

Saltfisk

Norge har eksportert 17 000 tonn saltfisk til en verdi av 942 millioner kroner i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 107 millioner kroner eller 10 prosent. Portugal, Spania og Hellas var våre viktigste markeder for saltfisk i første halvår.

-Den høye prisen på saltfisk av torsk har ført til at noen portugisiske klippfiskprodusenter har nølt med å kjøpe inn norsk saltfisk i påvente av lavere priser. Dette har trolig bidratt til usikkerhet hos norske produsenter av saltfisk, som har ført til lavere produksjon i Norge, sier Johnny Thomassen, Sjømatrådets fiskeriutsending i Portugal.

Tørrfisk

Norge har eksportert 1 100 tonn tørrfisk av torsk til en verdi av 239 millioner kroner i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 11 prosent, mens verdien økte med 16 millioner kroner eller 7 prosent. Italia, USA og Kroatia var våre viktigste markeder for tørrfisk av torsk i første halvår.

-Tørrfiskeksporten det første halvåret har vært preget av høye priser og lavere volumer, både på hel fisk og hoder, som følge av mindre produksjon av tørrfisk i 2018. Nå skal det meste av fjorårets produksjon være eksportert, og det er god etterspørsel i markedet i forkant av neste sesong, sier Ingrid K. Pettersen.

Sild

Norge har eksportert 147 000 tonn sild til en verdi av 1,3 milliarder kroner i første halvår 2019. Volumet er på samme nivå som i 2019, mens verdien økte med 35 millioner kroner eller 3 prosent. Polen, Litauen og Egypt var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår 2019.

-Første halvår har det vært en økning i eksporten av fryst hel sild, mens vi ser en reduksjon i eksporten av filet. Årsaken til reduksjon i fileteksporten er redusert etterspørsel fra Tyskland etter at de kjøpte mye sild i fjor høst. Selv om volumene på fryst sild har økt, har prisene holdt seg stabile. Forventning om lavere tilførsel kan være en forklaring på dette, sier Tom-Jørgen Gangsø.

Beste makrellhalvår

Norge har eksportert 81 000 tonn makrell til en verdi av 1,4 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 384 millioner kroner eller 38 prosent. Kina, Sør-Korea og Japan var største markeder for norsk makrell i første halvår.

-Tross reduserte kvoter ser vi en vekst i eksporten av makrell fra Norge. Frykten for konsekvensene rundt Brexit har ført til at britiske fiskere har startet fangstene tidligere i år, og det har resultert i økte landinger i Norge. Forventning om lav tilførsel av makrell har gitt prisoppgang og dermed opplever vi det sterkeste vårhalvåret for makrelleksport noensinne», sier Tom-Jørgen.

-Økt oppmerksomhet rundt helse og sunnhet, bærekraft og opprinnelse er trender som peker seg ut i både Japan og Sør-Korea. Det er noe butikkjedene har vært opptatt av og vi ser at dette er i ferd med å befeste seg hos forbrukeren. I tillegg vil kundene ha det enkelt og raskt, som betyr en stor økning i etterspørsel og tilbud på ulike typer makrellprodukter. Markedet differensieres og konsumenten kan velge rå, stekt, saltet, på boks, misomarinert, for å nevne noen.

Reker

Det ble eksportert 7 500 tonn reker til en verdi av 552 millioner kroner første halvår 2019. For reker var økningen i volum på 65 prosent, mens verdien økte med 178 millioner kroner eller 49 prosent i første halvår. De største mottakerne av norske reker første halvår var Sverige, Storbritannia og Finland.

-Det rekeproduktet som har hatt størst volumvekst er rå, fryste reker som råstoff til produksjon i andre markeder, særlig Island – som er tilnærmet importavhengig for sin produksjon. Dette er med å trekke ned gjennomsnittsprisen for eksporten reker, sier Ingrid K. Pettersen.

Kongekrabbe

Norge har eksportert 844 tonn kongekrabbe til en verdi av 264 millioner kroner i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 24 prosent, mens verdien økte med 69 millioner kroner eller 35 prosent.

-Fisk og skalldyr fra Norge utgjør en stadig større del av sjømatinntaket i Sør-Korea. Etterspørselen etter norsk sjømat er økende, som også er positivt for norsk kongekrabbes posisjon i markedet – som tar en stadig større markedsandel, sier Gunvar L. Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea.

Les hele Sjømatrådets presentasjon av eksporten så langt i år, både månedstallene for juni og halvårstallene.