Fiskarlaget Nyheter

30.10.2018 12:00
Oppdater trafikklyssystemet!
Må ivareta marint miljø
Oppdater trafikklyssystemet!
Kjell Ingebrigtsen, leder i Norges Fiskarlag
Foto: Jan-Erik Indrestrand

- Vi mener sentrale miljøhensyn ikke ivaretas godt nok av det såkalte trafikklyssystemet, som skal regulere veksten i norsk oppdrettsnæring. Dette må endres gjennom en grundig revisjon av hele systemet, slår leder av Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, fast.

Det har lenge vært tverrpolitisk enighet om at miljømessig bærekraft må være den viktigste forutsetningen for videre vekst i oppdrettsnæringen. Norges Fiskarlag har samtidig anmodet om at begrepet «miljømessig bærekraft» også må omfatte hensynet til fjordmiljø, krepsdyrbestandene og fiskernes driftsgrunnlag. Disse anmodningene har i liten grad blitt fulgt.

- Denne situasjonen er både alvorlig og uholdbar. Vi må derfor se på systemet for regulering av oppdrettsproduksjonen på nytt. Ikke minst må oppdretternes utslipp av kjemikalier mot lakselus være med og ligge til grunn for regulering av oppdrettsvolumet. Dette arbeidet må settes i gang så snart som mulig, sier Kjell Ingebrigtsen.

I høringen av Havbruksmeldingen i 2015 ble det lagt opp til at det kun var lusenivå som skulle brukes som indikator for framtidig kapasitetsøkning. Det ble samtidig vist til at hensynet til det marine miljøet i stedet skulle ivaretas gjennom annet regelverk. Trafikklyssystemet for regulering av vekst i oppdrettsnæringen har derfor helt fra starten av vært ufullstendig. Oppdrettsveksten innen et produksjonsområde avhenger per i dag kun av lusenivå og «risiko for lakselusindusert dødelighet». Denne ensidige vektleggingen av lusenivået kan paradoksalt nok føre til at økt bruk av kjemikalier mot lakselus samtidig gir økte muligheter for oppdrettsvekst.

Siden høringen av havbruksmeldingen har så godt som alle legemidler mot lakselus vist seg å være langt mer problematiske for livet i sjøen enn fryktet. Krepsdyr som reke, hummer, krill og raudåte er særlig utsatt. Så langt er det påvist en sterk nedgang i rekebestanden i oppdrettsintensive områder og vi tar til orde for mer forskning på miljøkonsekvensene av akvakultur. Ikke minst forventer vi det fordi det i svært mange tilfeller er sammenheng i tid og rom mellom rapporterte tilfeller av massedød av krepsdyr og kjemisk avlusning.

Samtidig konstaterer vi at verken fiskehelseveterinærene, forurensningsloven eller dagens lusemiddelregelverk reelt sett ivaretar hensynet til det marine miljøet. Nærmere bestemt finnes det per i dag ikke noe forvaltningsregime for utslipp av kjemikalier mot lakselus, som ivaretar hensynet til marint miljø, krepsdyrbestander og fiskerne på en tilfredsstillende måte.