Fiskarlaget Nyheter

10.05.2017 09:10
Forsøpling av havet
– Bruk alternativene
Forsøpling av havet
Installasjon med marint avfall på Norsk Maritimt Museum i Oslo i forbindelse med åpningsmarkeringen av nordisk strandryddeaksjon 2. mai.
Foto: Kjell Ingebrigtsen

Vi må endre bruken av plast som er til skade for naturen. Der det finnes gode alternativer til plast, må politikerne gjøre sitt til at alternativene blir tatt i bruk, og da gjerne at forurensende plast forbys, mener Norges Fiskarlag.

Norges Fiskarlag har i landsstyremøte 9. mai 2017 drøftet forsøplingen av havet, og gjort et omfattende vedtak som oversendes Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, samt organisasjonens egne medlemslag.

Norges Fiskarlag uttaler følgende i saken:

Forsøpling av havet, status og tiltak

«Norges Fiskarlag mener det er viktig at fokus på forurensning av havene blir tatt på alvor, og at dette gjøres før forsøplingen truer viktige økosystem og fiskebestander. Det er også viktig at det innhentes kunnskap om hvilken betydning forskjellige typer «deponeringer» fra vårt forbruk har for økosystemets sunnhet. I dette ligger plastforurensing som følge av samfunnets enorme forbruk av plast til alt vi bruker og omgir oss med, deponering av brukte masser fra anleggsarbeid og utslipp av kjemikalier fra annen industri som kommer ut i havene.

Norges Fiskarlag har hatt og vil fortsatt ha fokus på at havet skal være rent og dermed sikre at maten som høstes også er trygg å spise. Dersom vi klarer å oppnå dette, vil også de artene som lever i eller i nær tilknytning til havet ha et godt habitat.

En viktig forutsetning for å nå et slikt mål er at samfunnet må endre bruken av plast som er til skade for naturen. Der det finnes gode alternativer til plast, må politikerne gjøre sitt til at alternativene blir tatt i bruk, og da gjerne at forurensende plast forbys.

Videreføre eksisterende ordninger
I fiskerinæringen er det også viktig å fortsette den gode trenden som er startet med å rydde opp fra tidligere tider. To tiltak har vært gjennomført. Garnoppryddingen i regi av Fiskeridirektoratet har stor betydning for å hindre at mengde plastprodukter øker. Samtidig sørger denne ordningen for at gamle redskaper ikke lenger beskatter fisk som ikke tas opp, men den sørger også for at nye redskaper kan settes i de samme områdene uten at fiskeren risikerer at å bli fast og slik miste nye redskap.

«Fishing for litter» er ikke et fiskeri etter søppel, men en ordning der fiskere som får opp større mengder søppel når det fiskes etter torsk, sei, reke eller andre arter, kan ta dette med til land for sikker håndtering og uten kostnader for fiskeren. Ordningen har vært svært vellykket, og Norges Fiskarlag mener denne må videreføres og utvides til flere fartøy og flere områder.

Når fiskeren tar med avfall til land, bidrar han til å rydde etter storsamfunnets manglende tiltak, og da må han få levere dette gratis.

Avfallsplaner
Det er krav om avfallsplan for alle havner. For svært mange områder avdekkes det at denne ikke finnes eller er mangelfull. Der det finnes avfallsplaner, kan ordningen for å gi nødvendig tilbud til fiskerne være dårlig ved at oppsamlingspunktene ikke blir tømt når dette er nødvendig.

Norges Fiskarlag vil derfor gjennom sine medlemslag kartlegge havnene som er mye benyttet av fiskeflåten for å finne ut om og hvordan avfallsplan og avfallshandtering er i praksis. Fylkets miljøavdelinger vil i denne sammenheng kunne være en viktig samarbeidspartner.

Kasserte redskaper
Norske fiskefartøy har i dag mulighet til å få avlevert større fiskeredskaper til NOFIR for gjenvinning. Dette gjøres som oftest ved at redskapet leveres gratis inn hos redskapsforhandler når nytt redskap anskaffes.

For den mindre kystflåten er det ikke en like god løsning, da de må samle opp større mengder før dette kan leveres gratis til NOFIR. Det er ingen god løsning at dette går inn i det vanlige systemet for avfall, da garn kan skade utstyr hos renovasjonsselskapene.

Norges Fiskarlag har brakt i erfaring at en koordinert innsamling av eksempelvis garn gir et godt resultat, men bare dersom dette er organisert og gratis.

Det bør derfor i regi av NOFIR og Norges Fiskarlag iverksettes en innsamling i et begrenset område med stor andel kystfartøy, der fiskerne på forhånd gis mulighet til å samle kasserte redskap i en retursekk, som så skal hentes av NOFIR på et nærmere bestemt tidspunkt. Blir resultatet godt i forhold til forventninger, bør dette vurderes som et tiltak på landsbasis for å få inn kasserte fiskeredskap.

Opprydding generelt
Norges Fiskarlag vet det ligger mye rester av fiskeredskap rundt brygger som har vært benyttet og benyttes i dag. Dette bør sjømatnæringen ta tak i raskest mulig. Det er først når vi har «gjort vårt» at vi kan kreve noe av andre.

Norges Fiskarlag ber medlemslaga sjekke om det er områder som må ryddes for å hindre både tilførsel av plast til sjø, men også redusere risiko for at eksempelvis fugler går fast og dør. I de områdene dette finnes, bør sjømatnæringen – fiskerne og industrien – i fellesskap iverksette opprydding.

Norges Fiskarlag vet at det mange plasser er lokale fiskarlag som har tatt ansvar for gamle synder, og ryddet under kaianlegg. Dette bør fortsette, slik at avfall blir handtert riktig.

Internasjonalt samarbeid

All den tid fiskere fra ulike nasjoner høster av de samme ressursene, er det viktig å erkjenne at utfordringen med søppel/marint avfall er en en internasjonal så vel som en nasjonal utfordring. Samarbeid med andre fiskeriorganisasjoner på dette området er derfor viktig. Norges Fiskarlag har allerede etablert et godt samarbeid med russiske fiskeriorganisasjoner og har i regi av dette samarbeidet iverksatt en rekke initiativ for å sette dette problemet på dagsorden. Norges Fiskarlag ønsker fortsatt at søppel/marint avfall som en del av sitt fokus i internasjonalt samarbeid.

Norges Fiskarlag sitt engasjement i forskningsprosjektet Marine Plastic Pollution in the Arctic (MARP) viser viktigheten av å delta i denne typen prosjekter og nettverk for å fremme fiskerne og deres interesseorganisasjoners stemme og utfordringer i denne sammenhengen. Per i dag er det liten eller ingen objektiv informasjon om holdninger og praksis i forhold til marint avfall blant fiskere, og det er av den grunn lett å skape inntrykk av at fiskere i stor grad er årsaken til problemet og derav sitter med ansvaret for å løse problemet også.

I dialogen med MARP er det klart at det eksisterer lite kunnskap om dette, og i så henseende vil være svært viktig å få gjennomført en spørreundersøkelse blant våre medlemmer. Denne spørreundersøkelsen blir enda mer interessant tatt i betraktning at den også skal gjennomføres blant russiske fiskere.»