Hørt om lusemidler

NFD avgjør saken

Fiskeridirektoratet anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å beholde forbudet mot utslipp av legemidler i reke- og gytefelt. Dette er i samsvar med grundige faglige innspill fra både Norges Fiskarlag og sentrale forskningsinstitusjoner

-Vi er fornøyde med at Fiskeridirektoratet har kommet med en god og kunnskapsbasert anbefaling i denne saken, sier Kjell Ingebrigtsen leder av Norges Fiskarlag.

Fiskeridirektoratet sendte før årsskiftet omfattende endringer i akvakulturregelverket på høring. Ikke minst ble det her foreslått at det igjen skulle bli tillatt å slippe ut legemidler mot lakselus i særlig sårbare områder, nærmere bestemt i rekefelt og gytefelt. Samtidig har det gjennom mange år vært politisk bestemt at «miljømessig bærekraft» skal være den viktigste forutsetningen for videre vekst i oppdrettsnæringa. Norges Fiskarlag har hele veien gitt uttrykk for at dette også må inkludere hensynet til krepsdyrbestandene og kystfiskernes driftsgrunnlag.

På bakgrunn av faglige innspill i høringen, samt annen ny kunnskap, slår Fiskeridirektoratet nå fast: «Gjeldende vilkår for bruk og utslipp av legemidler ved reke- og gytefelt videreføres.  Reguleringen utvides til å gjelde legemidler for behandling av akvakulturdyr, og avgrenses ikke lenger til behandling mot lakselus».

-Dette er i samsvar med Fiskarlagets syn. Det er nå opp til politisk ledelse i Nærings- og fiskeridepartementet å konkludere i saken. Vi forventer at departementet står fast på dette, sier Kjell Ingebrigtsen.

Regulering av lusemidler i rekefelt og gytefelt

Det er de siste årene vist at kjemikalier/legemidler mot lakselus svært effektivt tar livet av ulike marine krepsdyr, som raudåte, krill, reke og hummer. Det kan skje opptil mange kilometer unna selve utslippspunktet. I den sammenhengen har Norges Fiskarlag særlig opptatt av å beskytte viktige gyte-, oppvekst- og fiskeområder. Disse naturgitte områdene kan vanskelig flyttes, og må derfor ivaretas gjennom en forsvarlig forvaltning.

Etter Fiskarlagets oppfatning var det et steg i riktig retning da det i 2017 ble innført forbud mot bruk av såkalte flubenzuroner nærmere rekefelt enn 1000 meter. Det samme gjaldt da det i 2019 ble forbudt å slippe ut bademidler mot lakselus nærmere kartlagte rekefelt og gytefelt enn 500 meter.

Selv om Fiskeridirektoratets tilsyn med driften av oppdrettsanlegg har vist at disse viktige føringene ikke alltid har blir fulgt, så har regelverket utvilsomt bidratt til å holde utslippene lavere enn de ellers ville ha vært. Dette har igjen hatt positiv effekt på fjordmiljøet og krepsdyrbestandene. Rekefangstene langs kysten har blitt betraktelig bedre de siste årene, riktignok uten at en har kunnet bekrefte eventuelle sammenhenger vitenskapelig.

Den store nedgangen i utslippene av lusemidler fra 2015 fram til i fjor skyldes i hovedsak at lakselusa har utviklet resistens, slik at legemidlene ikke virker så godt lenger. Dessverre har denne positive utviklingen nå stoppet opp og delvis snudd, ikke minst i Troms og Finnmark. Barents Watch viser for eksempel til at et selskap i denne landsdelen gjennomførte hele 11 kjemiske behandlinger, med fire ulike virkestoff, i fjor høst.

Avgjørende med god og oppdatert forskning

Fiskeridirektoratet viste i sitt høringsnotat særlig til Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett fra 2019. Etter Fiskarlagets oppfatning er ikke denne rapporten tilstrekkelig oppdatert. Blant annet inkluderer den ikke viktige forskningsresultater fra prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Den inneholdt heller ingen referanser eller litteraturliste. Nødvendigheten av at Havforskningsinstituttets risikorapporter fra nå av må ta hensyn til all relevant kunnskap ble i høringen også poengtert av sentrale forskningsmiljø, som Akvaplan-niva, NORCE og NIVA.

Det har vist seg at Havforskningsinstituttets risikorapport også inneholdt enkelte feil, som igjen undervurderte miljøeffektene. Både her, og i Fiskeridirektoratets høringsnotat, ble det slått fast at «Feltundersøkelser i Canada har vist at azametifos (Salmosan) ikke kunne detekteres dypere enn 10 m etter en behandling».

Dette er ikke gjeldende kunnskapsstatus. Påstanden er basert på vurderinger gjort i Skottland på begynnelsen av 1990-tallet, og slike 30 år gamle simuleringer bør ikke ligge til grunn for dagens forvaltning, iallfall ikke når det finnes ny og bedre kunnskap tilgjengelig. Havforskningsinstituttet selv har gjennomført nyere forsøk på effekten av azametifos på reke, og fant da ut at det ikke lot seg gjøre å detektere dødelig dose i laboratoriet. Det kan også nevnes at Fiskeridirektoratet region Nord viste til overnevnte påstand, da Grieg Seafood Finnmark AS i februar i år ble gitt dispensasjon til å slippe ut nettopp azametifos i et kartlagt gytefelt for kysttorsk.

Videre saksgang

–  Vi i Norges Fiskarlag mener det er avgjørende at forvaltningen legger best mulig kunnskap til grunn – også for den framtidige reguleringen av legemidler mot lakselus. Etter vår oppfatning bør vi i det store og hele nå vite nok til å forsøke å unngå slike utslipp av legemidler og kjemikalier. I så fall må lusemiddelregelverket heller skjerpes, framfor å svekkes. Vi forventer derfor at Nærings- og fiskeridepartementet tar Fiskeridirektoratets anbefaling i denne saken til følge, slår Kjell Ingebrigtsen fast.