HI får midler

46 millioner i revidert

Havforskningsinstituttet får 46 millioner kroner til forskningstokt og samlet nesten 50 millioner i økt overføring i revidert nasjonalbudsjett. – Viktig at dette grepet ble tatt, sier Fiskarlagslederen.

Kåre Heggebø sier han er fornøyd med regjeringens grep, selv om midlene foreslås dekket av økte inntekter fra fiskeriforskningsavgiften.

– Grunnleggende mener vi at Havforskningsinstituttets forskningstokt er av vital betydning for norsk fiskeriforvaltning og at det derfor ikke var mulig å komme unna en styrking av HIs aktiviteter.

Hovedforklaringen på HIs varslede innstramminger er knyttet til økningen i drivstoffkostnader.

Det er endret prognose for førstehåndsverdien av villfanget fisk som bidrar til inndekningen av den økte bevilgningen til forskningsaktivitet.

Det er fra regjeringens side anslått det at inntektene fra fiskeriforskningsavgiftenFiskeriforskningsavgiften er en avgift som norske fiskere og oppdrettere betaler for å finansiere forskning og utvikling innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Avgiften ble innført i 1971 og beregnes på grunnlag av omsetningen av fisk og fiskevarer. Fiskeridirektoratet administrerer innkrevingen og fordelingen av midlene til relevant forskning og utvikling. vil bli høyere enn det som var lagt til grunn i Saldert budsjett for 2023.

– Det er fint at regjeringen har funnet inndekning for utfordringene til HI. Samtidig advarer vi mot fremtidig tilsvarende inndekning. Tilstrekkelig prioritering av forskning og HIs aktiviteter bør være sterke og robuste i utgangspunktet, sier Heggebø.

I en pressemelding om saken fra regjeringen sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at:

– Havforskningsinstituttets forskningstokt er viktig for bærekraftig forvaltning av både fiskebestandene og havområdene våre. Regjeringen foreslår økt bevilgning for å bidra til å opprettholde toktaktivteten også i 2023, selv om drivstoffkostnadene har økt sterkt.

Mineral-skeptisk

Når det gjelder arbeidet med mineraler, og særlig politiske signaler om åpning for utvinning av havbunnsmineraler, så er lederen i Fiskarlaget langt mer avmålt.

– Ja, det kan du trygt si. Vi er skeptiske til igangsettelse uten et betydelig og reelt økt kunnskapsgrunnlag, sier Heggebø.

I statsbudsjettet for 2023 bevilger regjeringen 10 millioner kroner til kartlegging av mineralressurser. Det foreslås også ytterligere 20 millioner kroner til oppfølging av den kommende mineralstrategien.

Norges geologiske undersøkelse foreslås å styrkes med 10 millioner til økt kartlegging av norske mineralressurser, og dessuten at det bevilges fem millioner kroner til Norges forskningsråd for å kartlegge behovet for mer kunnskap og forskning på området.

Kåre Heggebø sier han leser revidert nasjonalbudsjett slik at det bevilges mye nye penger til kartlegging, uten at fokuset er like sterkt på behovet for kunnskapsavklaringer om mineraler.

– Vi må skynde oss på en fornuftig måte også på dette området, sier han.