Havet – ressurs ikke søppelplass

Landsstyret om fiskerienes rolle

Norges Fiskarlags Landsstyre har drøftet hvilken rolle fiskerinæringen kan ta i forhold til å redusere mengden marint søppel, både eget og andres. I et vedtak utfordres fiskerne til å fortsette å ta sin del av ansvaret. Samtidig utfordres myndighetene til å bidra med økt tilrettelegging for at fiskerne kan bli kvitt det de har med av marint søppel.

Landsstyrets behandling av saken er både en oppfølging av tidligere arbeid og nytt fokus på området. I vedtaket slås det fast at fiskerne og fiskerinæringen har, men også tar, et stort ansvar for at havet ikke skal bli en søppelplass.
I vedtaket vises det blant annet til at norsk fiskerinæring har vært pådriver for å få iverksatt rydding av havet for fiskeredskaper fordi det viser seg at tapte redskaper er et større problem for fortsatt drift på en fiskeplass enn den negative betydningen redskapene kan ha for bestandene.

Saksbehandler Elling Lorentsen i Fiskarlaget sier det i vedtaket også påpekes at det er en stor utfordring å bli kvitt ordinært søppel i mange havner og at dette er et område det må tilrettelegges bedre på.

-Også «andres» avfall som fiskerne får i eget fangstutstyr må kunne leveres forsvarlig på land, sier Lorentsen.

Han sier det fra Fiskarlaget side også etterlyses seriøs vilje til oppfølging fra ansvarlige myndigheter.

 – På internasjonalt plan må Norge markere tydeligere at vi opplever å være mottaker av internasjonalt avfall langs våre kyster. Dette ser vi blant annet i de årlige strandryddeaksjonene både på fastlandet og under sysselmannen på Svalbards årlige arktiske strandhogg, sier Elling Lorentsen.

– Som næring er vi beredt til å bidra til mindre marint søppel, understreker seniorrådgiver Elling Lorentsen i Norges Fiskarlag.

Landsstyrets vedtak i saken lyder slik:

«Norske havområder har vært og skal fortsatt være produktive, og ikke en søppelplass der det man ikke ønsker å ta med til land kan dumpes. Det er viktig for framtidige generasjoner å ta vare på mangfoldet i og rundt havområdene ettersom det er dette som gir ressurser som kan høstes over generasjoner.

Norske fiskere har arbeidet lenge for å hindre at andre næringer skal kunne dumpe skrot og avfall, kjemikalier eller andre ting som krever behandling på land, i sjøen uten å vite hva som kan bli konsekvensen.

Eksempler på dette er dumping av utrangerte fartøy, opprydding fra oljeindustriens barndom da ordet «kostnader» var et fremmedord, og nå sist kampen mot dumping av masse fra gruvedriften.

Fra norsk fiskerinæring har det vært kastet på sjøen både utrangerte redskaper og noe utstyr som var defekt. Samtidig operer flåten under værforhold som kan medføre at ting blåses eller vaskes over bord, og blir blandet med annet søppel som flyter i havet. Med stadig flere fartøy som blir sheltret, reduseres dette problemet som følge av at alle operasjoner foregår under dekk.

Norsk fiskerinæring, og da særlig fiskeflåten har til stadighet blitt utpekt som den store forurenseren. Det da særlig garnoppryddingen som blir «beviset» for hvordan flåten forsøpler havet, og hvor store mengder fisk som står og blir ødelagt, en beskrivelse av en situasjon som ikke er korrekt, da det ikke er slik at det tapes masse garn. Mange av de garna som tas under garnoppryddingen og som har fisk, er garn yrkesfiskerne nylig har mistet og ikke gjenfunnet. Tapet kan skyldes annen skipstrafikk som har kuttet ilen og / eller flyttet garna til annen posisjon som gjør det vanskelig for fiskerne å gjenfinne redskapet.

Norsk fiskerinæring har vært pådriver for å få iverksatt rydding, da tapte redskaper er et større problem for fortsatt drift i området enn hva redskapene betyr for bestandene. Det har vært gitt tilslutning til at det forskriftsfestes hvor fiskeriene foregår med garn og line til Kystvakten / Bruksvakten, slik at de har mulighet til å vite hvor det kan være store konsentrasjoner av redskap. Disse områdene kan så gjennomsøkes på en effektiv måte for å ta opp tapte redskap.

Videre har det fra fiskeflåten vært tatt initiativ til FoU-prosjekt som burde bidra til mindre forsøpling og mer resirkulering av utrangerte fiskeredskaper.  Firmaet Norsk Fiskeriretur, som har fått flere «miljøpriser», er ett resultat fra denne innsatsen. 

Den største utfordringen med marint søppel er at dette ikke er et norsk problem, men et internasjonalt problem. Søppel fra store deler av Europa følger kyststrømmen og driver i land langs Norskekysten. Plast er et særlig problem, da det både er synlig og flyter i havoverflaten, er tilgjengelig for fugler og fiske, og i tillegg legger seg på havbunnen.

Det er mye som havner i sjøen som ikke kan komme fra yrkesfiskere, men som etter hvert kan bli et problem for fiskerne. I tillegg kan tapte redskap fra fritidsfiskere føre til problemer for yrkesfiskere, da disse tapte redskapene kan medføre «hefte».

Fiskeriorganisasjonene ble invitert til å delta i utarbeidelse av et forprosjekt med det formål å få mer avfall fra sjøen til land. Prosessen ble startet i 2012 med Direktoratet for Naturforvaltning som ansvarlig. Det ble raskt oppnådd enighet om at et prøveprosjekt burde iverksettes, og at fartøyene fikk utdelt spesielle sekker hvor avfallet skulle samles i og leveres ved ankomst havn. I første omgang var noen få havner utpekt for dette.

Etter dette har det ikke skjedd noe fra myndighetene. Likeledes savnes det en mer konkret oppfølging av tiltak fra den forrige Regjeringens avfallsstrategi, tiltak som var positive også sett fra fiskerinæringen.

Norske fiskere har tatt ansvar for å få fjernet søppel fra havet, men blir ofte stoppet av mulighetene til å kvitte seg med dette når de kommer til land. Det rapporteres både om mangel på containere for å levere slikt avfall, eller at disse er fulle eller låste, og dette vanskeliggjør levering fra flåten.

Problemet med marint søppel er ikke noe som bare angår eller skyldes norske yrkesfiskere, men de har bidratt og vil fortsatt bidra til å bringe til land det som kommer i redskapene. Norges Fiskarlag vil kommunisere til sine medlemmer utfordringene dette kan medføre, og oppfordre alle til å bidra til et renere hav og en renere strand.

Dette krever også at myndighetene kommer på banen med gode og innovative løsninger som yrkesfiskerne kan benytte.

Norges Fiskarlag vil utarbeide informasjonsmateriell om ordninger som kan bidra til å redusere marint søppel, og distribuere dette til medlemmer. Ved behov vil Norges Fiskarlag også samarbeide med andre for å bistå med å ta ut marint søppel fra sjøen.»