Grundig møte med havforskerne
Om lange og brosme
Fiskarlaget har nylig gjennomført et møte med Havforskningsinstituttet om lange og brosme. Lave kvoter og krevende bifangstregler for bestandene har over flere år gitt næringen utfordringer langs kysten.
En rekke representanter fra Norges Fiskarlag møtte i uka før påske forskere fra Havforskningsinstituttet (HI) om bestandssituasjonen for lange og brosme. Det var Norges Fiskarlag som tok initiativet til møtet, som ble holdt digitalt.
De to siste årene har lave kvoter og stramme bifangstregler for lange og brosme ført til svært utfordrende forhold for å kunne gjennomføre tradisjonelle blandingsfiskerier.
Fiskarlaget har derfor hatt mange runder med møter både med forskere og forvaltningen om reguleringstiltakene for disse fiskeriene. Det var i et ledd i denne prosessen at vi fikk til møtet med HI om de to bestandene.
Vil dele data
I møtet orienterte de bestandsansvarlige forskerne om metodikk, modeller, datagrunnlag og pågående forskning om de to bestandene. Både lange og brosme vurderes som datafattige bestander (såkalt kategori 3) og det foreligger ikke biologiske referansepunkter, slik som for de datarike bestandene.
Kvoterådene er basert på en standardisert CPUE-serie, (fangst per enhet innsats) fra den norske lineflåten over 21 meter som dekker hovedområdene til bestanden, og forskerne redegjorde i detalj for ulike data som blir brukt i CPUE. Det brukes lengdefordelinger hentet både fra line- og garnfangster.
Fra fiskerne ble det framført mange kritiske kommentarer til bruken av indeksen som framkommer gjennom CPUE, da den påvirkes av mange forhold relatert til hvordan fisket på disse artene reguleres og utøves fra år til år.
Forskerne erkjente at det var mange utfordringer og usikkerhet knyttet til bruk av indekser basert på CPUE. Fiskerne etterspurte blant annet hvorfor det ikke ble brukt data fra de mindre båtene eller fra garnflåten.
Forskerne begrunnet dette med at det blant annet er en velutviklet metode basert på data fra de største båtene, mens tidsserien fra de mindre båtene er relativt kort, samt at det er lite tilgjengelig informasjon om fangstinnsats (redskapsmengde) fra den mindre flåten.
Pekte på brosma
Fiskerne mener at tilgjengeligheten av brosme tilsier at bestanden må være i en mye bedre tilstand enn det forskerne hevder.
Forskerne er langt på vei enig i at brosmebestanden har en positiv utvikling i nord, med en mer stabil status i sør.
For lange mener forskerne at bestandene har hatt en nedadgående utvikling i hele utbredelsesområdet, mens fiskerne får heller ikke dette bildet til å stemme helt.
Ny forskning
Det ble i møtet også orientert om pågående ny forsking for lange og brosme, og det er forventinger til at en ny statistisk biomassemodell (SPiCT) kan gi en bedre bestandsvurdering og kvoteråd for disse bestandene.
En viktig input i denne modellen er at det skal utvikles en ny biomasseindeks (CPUE), og her vil HI framover ha tett kontakt med næringen og den mindre lineflåten slik at denne indeksen blir mest mulig korrekt.
Metoderevisjon
Forskerne fra HI orienterte om at det i forbindelse med SPiCT-modellen legges opp til en metoderevisjon (benchmark) i ICES i oktober 2026 for lange og brosme i ICES-områdene 1 og 2 (Barentshavet og Norskehavet).
I denne prosessen vil SPiCT-modellen bli testet for å få grønt lys som en ny bestandsmodell for lange og brosme.
Fra fiskerne ble det etterlyst muligheter for å forsere tidsplanen for metoderevisjonen slik at den nye modellen eventuelt kunne føre til et revidert kvoteråd for 2026 eller 2027.
HI-forskerne hadde ut fra kapasitet og prioriteringer i ICES liten tro på muligheter for en framskyndet prosess, og at det mest realistiske derfor vil være at den nye SPiCT-modell først kan danne grunnlaget for kvoterådene for 2028.
Nyttig møte – uansett
Selv om møtet med HI ikke innebærer forventinger om umiddelbare justeringer i bestandsberegningene for lange og brosme, så ga møtet likevel et håp om at samarbeidet mellom flåten og forskerne om en ny tilpasset CPUE for SPiCT-modellen vil kunne gi oss mer kunnskap om bestandssituasjonen, som forhåpentligvis samsvarer bedre med det fiskerne erfarer.
Fram til dette er mer avklart vil Fiskarlaget fortsette jobben opp mot fiskerimyndighetene for å tilpasse reguleringstiltakene slik at det lar seg gjøre å avvikle et tradisjonelt blandingsfiske langs kysten.
Møtedeltagere fra Norges Fiskarlag:
Jan Roger Lerbukt, Gudmund S. Rognan, Robert Brun, Børre Johannesen, Johannes Ormset, Ingmund Pedersen, Øystein Færestrand, Ida Sandvik, Ole Morten Sorthe, Sturla Roald, Gert Dingsør og Jan Birger Jørgensen.
I tillegg til deltakere fra Norges Fiskarlag var også representanter fra Norges Kystfiskarlag representert i møtet med HI.
Havforskningsinstituttet deltok med: Erik Berg, Kristin Helle og Hector Antonio A. Rodriguez.