Godt besøkt frokostseminar

Om markedsadgang for norsk sjømat

Rundt 60 personer deltok i formiddag på sjømatnæringens frokostmøte i Oslo om handelsbetingelser for næringen. Møtet ble holdt på Grand Hotell med representanter fra politikk, næringsliv, media og sjømatsektoren.

Det var Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) som sammen med Norges Fiskarlag inviterte til møtet.

Møtet var lagt opp med innlegg fra fire ulike synsvinkler. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker drøftet regjeringens tilnærming til saken, mens «Ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk» var overskrift for Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI.
«Fisk versus jordbruk i nærings- og handelspolitikk» var Ivar Gaaslands fra Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen sitt tema, fø Torben Foss så Norge utenfra med overskriften: Erfaringer med norsk sjømatnærings kamp for adgang til EU-markedet?

Generalsekretær Jan Skjærvø i Norges Fiskarlag sa i et sluttinnlegg at målet med seminaret var å sette fokus på næringens behov for markedsadgang, noe som er fundamentet for å bygge Norge som sjømatnasjon videre.

Skjærvø viste til at regjeringen har et uttrykt mål om å:
«Forbedre markedsadgangen til eksportmarkedene for fisk og fiskeprodukter, blant annet gjennom bilaterale handelsavtaler.» (Sundvolden-plattformen)

-Dette er en målsetting som vi stiller oss bak, og slik vi kjenner dagens Storting, er det bred enighet om dette. Men denne målsettingen forplikter, understreket Skjærvø.

Dette er en ambisiøs målsetting som forutsetter at sjømatnæringens handelsvilkår prioriteres. Det må avsettes nok ressurser, gis prioritet, og ha en langsiktig og målrettet innsats.
Når det gjelder ressursbruk, omfatter det både forhandlingskapasitet for nye handelsavtaler, men ikke minst en operativ beredskap innenfor departement, Mattilsynet og ambassader, for å møte uforutsette handelshindringer som har økt i omfang.

Det er to hovedårsaker til at vi mener at dette er en ambisiøs målsetting.
For det føste opplever sjømatnæringen oftere at det må brukes stadig mer ressurser på å vedlikeholde markedsadgang fremfor å forbedre handelsmulighetene. Eksempler på dette er begrensninger i handelsvilkårene til Kina, Russland, Ukraina og Tyrkia. Vi vil samtidig vise til at utfordringene knyttet til markedsadgang for norsk sjømat har endret seg, ved at tollbarrierer dels har fått gradvis mindre betydning, mens sanitære og veterinære krav og fremveksten av ulike statlige og private merkekrav har økt. Med andre ord har utfordringene til næringen blitt støre.

For det andre, når grunnpilaren i norsk handelspolitikk, Verdens handelsorganisasjon (WTO), ikke leverer resultat blant annet i form av redusert toll på et mer globalt nivå, må vi sette vår lit til hva Norge oppnår gjennom frihandelsavtaler, enten via EFTA eller bilateralt.

Nå er det engang slik at også andre land som eksporterer konsumvarer/mat i stort omfang også inngår bilaterale frihandelsavtaler. Det betyr at skal norsk sjømat opprettholde vår handelsvilkår relativt sett, må Norge inngå nye og forbedrede frihandelsavtaler. Uten nye avtaler taper sjømatnæringen konkurransekraft på eksportmarkedene.

Et høyaktuelt eksempel på dette er at EU og USA nå er i ferd med å sluttføe den grundige og ambisiøse frihandelsavtalen, en avtale som vil gjøe EU og USA til verdens støste frihandelsområde. Det er fortsatt uavklart om Norge, eller eventuelt EFTA, her vil ta initiativ til å fremforhandle en parallell avtale.

Jan Skjærvø sier arrangement som dette frokostseminaret er en viktig arena og en del av en debatt som Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening og Norges Fiskarlag sammen ønsker å sette søkelys på.
Han sier at sjømatnæringens handelsvilkår må settes høyere opp på den politiske dagsorden både i regjeringen og i Stortinget, og at han ser frem til et fortsatt godt samarbeid om dette med fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

–