-Gjenta suksessen!

Kystsoneplanlegging

I flere tiår var han en av motorene for en omfattende skolering av norske fiskere, politikere og byråkrater. Ragnar Sandbæk mener fiskerne må jobbe med kystsoneplanlegging for ikke å bli dyttet til side langs kysten.

Nå tar en av kystsoneplanleggingens fedre helt ufrivillig sin hatt og går fra borde. – Jeg gleder meg ikke til å bli pensjonist, sier Ragnar Sandbæk (69). – Ikke f…, legger han til.

Når dette leses HAR Sandbæk trådt inn i pensjonistenes rekker. Vi gir deg likevel hans oppfordring til norske fiskere om å ta fatt i arbeidet med å ta status i kystsonearbeidet. Oppfordringen han kommer med ble først formidlet gjennom Fiskarlagets medlemsblad Mea i vår desemberutgave  i 2014.

Maaaange kurs
Sammen med Arne Silseth i Norges Fiskar­lag gjennomførte Sandbæk rundt 50 tredagerskurs, samt et utall todagers oppfølgingskurs i kystsoneplanlegging. Flere tusen deltok langs hele kysten. Bakgrunnen var at plan- og bygningsloven ga kommunene råderett ut til grunnlinjen. 280 kommuner har kystlinje i Norge.

– Arne og jeg gjorde en enorm jobb. Vi jobbet så mye og lenge sammen at vi ble omtalt som et gammelt ektepar. Og vi må også nevne fiskerisjef Alf Albrigtsen i Trønde­lag. Han var også en drivende kraft i arbeidet.

– Jeg er stolt av det vi fikk til, sier 69-åringen, som gruer seg til å forlate kontoret i Bergen på nyttårsaften. Til sommeren fyller han 70. Heretter blir det fulltids virke som kulturpersonlighet, olivendyrker og friherre på gården han har nord for Roma.

Spesielt samarbeid
Ragnar Sandbæk har i en årrekke vært seksjonssjef i planseksjonen i kyst- og hav­bruksavdelingen i Fiskeridirektoratet. Han er ikke sikker på at samarbeidet som ble innledet på 80-tallet hadde fått like grønt lys i dag.
– Vi fikk tommel opp fra Fiskerideparte­mentet for det unike samarbeidet.

Vokt kystsonen!
Ragnar Sandbæk sier kursvirksomheten dabbet av utpå 2000-tallet.

– Kanskje har vi vært slappe, både dere og muligens også vi med å følge opp de gode intensjonene fra den gang. Jeg mener fiskerne på nytt må kurses for å være påkoblet i kampen om areal og rettigheter på kysten. Lag korte praktisk rettede kurs som gjør at deltagerne ikke behøver lange studium på skole­benken. Jeg vil likevel skryte av universitetet i Nordland som nå har eget studium. De tok hansken etter at Landbruks­høyskolen på Ås faktisk var de som startet opp dette fagområdet i Norge, sier Sandbæk.

– Det er altfor sent å komme inn i prosessene på høringsnivå, advarer Ragnar Sandbæk. Dere må inn tidlig. Med god dokumentasjon. Sørg for å lære dette til den den oppvoksende slekt. Plukk ut oppe­gående pensjonister som kan ta seg av dette, når man selv ikke har tid som aktiv fisker, gjentar Ragnar Sandbæk engasjert.

Heldiggris
– Norge har hatt fetter Anton-flaks med sin beliggenhet. Kystsonen blir mer og mer trangbodd, flere og flere interesser melder seg og interesser sørfra flytter nordover. Om ikke dere som har fiskeriinteresser henger med, så kommer andre og utnytter vår unike kystlinje til sine formål.

Han sier det rett frem, Sandbæk. Han tjente til studiene som trålgast fra miljøet i Ibestad. Han kjenner dermed fiskeriene godt, noe som også gir seg uttrykk i hans kulturelle skipssekk. På siden av denne teksten ser du smakebiter fra hans litterære arbeid. Når de italienske kveldene blir så mørke at han ikke kan beskjære og arbeide på de 15 oliventrærne sine, så skal det skrives noveller med kystkulturell forankring. I tillegg opptrer han fortsatt som fisken i bandet «Dr. Fish». På gården i Italia er det en time til sjøen, mens markedet i nærheten gir det som hjertet kan begjære av norsk stoc­cafisso og baccalà.

–     DET gleder jeg meg til å nyte, hum­rer Ragnar Sandbæk.