Gjennomslag i Høyesterett

Om sløying og veiing

-Vi er fornøyd og ser frem til ny behandling. Dette sier Fiskarlagets advokat etter at Høyesterett har opphevet Lagmannsrettens avgjørelse om å avvise ankebehandling av en fiskerisak.

Advokat Ståle Hellesø gikk til Høyesterett etter at Hålogaland Lagmannsrett avslo å ankebehandle en dom mot rederiet Jari Kystfiske AS fra Vestre Finnmark Tingrett.

Rederiet ble i tingretten dømt for feilrapportering av innmeldt fangstestimat i sin landingsmelding. Det skjedde etter at Fiskeridirektoratet ved denne kontrollen, i motsetning til en tidligere kontroll, ikke la sløyd fisk til grunn for kontroll av fangstestimatet.  Fiskeridirektoratet brukte denne gang vekta før mottakets sløyelinje til å veie den runde fangsten av torsk.

Denne praksisen mener Fiskarlaget ikke kan følges.

-Vi imøteser nå en prøving av saken i Lagmannsretten, sier Ståle Hellesø.

Bakgrunn

Saken har utspring i en kontroll gjennomført av Fiskeridirektoratet fredag 12. februar 2021.

Skipper Jacob Vest på «Polarstjerna» meldte via kystfiskeappen inn at det skulle landes 40 000 kilo rund torsk til Tufjordbruket i Tufjord.

Ved kontroll av fangsten, med veiing før sløyelinjen, ble torsken veid til 49 197 kg rund vekt. Landet og veid kvantum etter sløying og ved bruk av fastsatt omregningsfaktor på 1,5 var 44 005 kg i rund vekt.

Fiskeridirektoratet valgte å forholde seg til det kontrollerte lossede kvantum og ikke det veide landede kvantum, og fant dermed at avviket var så stort at han fikk et forelegg. Dette ble ikke vedtatt.

I juli 2022 ble saken oversendt Vestre Finnmark tingrett, som 2. november samme år dømte Jari Kystfiske AS for overtredelse av havressursloven § 62.

Rederiet ble idømt inndragning av 148 694 kroner, samt saksomkostninger på 10 000 kroner.

Avviste anke

Rederiet anket deretter dommen, men Hålogaland lagmannsrett avviste 14. desember 2022 å behandle saken.

Advokat Ståle Hellesø i Norges Fiskarlag forklarer at det i straffesaker hvor reaksjonen «kun» er gitt som bot eller forelegg, så kan lagmannsretten i noen grad sile ut saker de mener ikke har grunnlag for ankebehandling.

-De ga i sin begrunnelse tilslutning til tingrettens vurderinger. Slike beslutninger fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett, men da er det bare saksbehandlingen Høyesterett kan prøve, forklarer han.

Høyesterett peker på at et hovedspørsmål i saken er om det ble benyttet riktig kontrollmetode og at rederiet mener Fiskeridirektoratet ikke hadde hjemmel til å veie og kontrollere torsken i rund ubearbeidet tilstand.

Høyesterett har i sin kjennelse vist til at begrunnelsen fra Lagmannsretten ikke oppfylte minstekravene, ettersom den etterlater et inntrykk av at rederiets anførsel om manglende hjemmel ikke er forstått og vurdert. Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens beslutning om ikke å tillate anken fremmet til ny behandling.

-Kjennelsen var enstemmig og det er verd å merke seg er at Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øye var en av de tre dommerne, påpeker Ståle Hellesø.

Opphevelsen innebærer at lagmannsretten nå må ta ny stilling til om de skal tillate anken fremmet til realitetsbehandling.

Ståle Hellesø er advokat i Norges Fiskarlag Foto: Jan-Erik Indrestrand, Norges Fiskarlag

Rund og sløyd – og veiing

Hellesø mener veieplikten først inntrer etter sløyingen og da er det etter landingsforskriften sløyd torsk som er landet og som skal danne grunnlaget både for kvoteavregningen og for kontrollen av fangstdagboka.

-Jeg mener det er avgjørende for fiskernes rettssikkerhet at det er klarhet om hvilken vekt som skal benyttes i kontrollen av fangstdagboka – og er uenig i at regelverket tillater at kontrollmyndighetene på fritt grunnlag kan ha valgfrihet til å velge om de skal kontrollere estimatet opp mot veid landet kvantum, i sløyd tilstand, eller i losset rund tilstand der torsken skal sløyes før den landes. Hvilken vekt som skal benyttes i kontrollen er ofte avgjørende for om fisker sitt estimat i fangstdagboka betraktes som godkjent og akseptabelt eller om han blir kriminalisert på grunn av for stort avvik, sier han.

Hellesø mener formålet med fangstdagboka ved landingskontroll er å kontrollere estimatet ført i boka opp mot det kvantumet som landes. I dette tilfellet ble torsken landet i sløyd tilstand og da må kontrollen basere seg på dette kvantumet og regne seg tilbake til rund vekt ved bruk av den fastsatte faktoren på 1,5.

Vest er fornøyd

Jacob Vest sier han er glad for utviklingen i saken.

-Saken er prinsipiell for meg og oss i næringen og det blir derfor fint om vi nå kan få en ny rettsrunde på dette, sier han.

-Vi ble kontrollert på det samme mottaket året før og da var det også to vekter tilgjengelig. En var montert slik at torsken kunne veies med en gang, i losset rund tilstand. Etter sløydelinja stod også da den lovpålagte vekta, som veier den sløyde fisken. Den gangen ble kontrollen fra Fiskeridirektoratet gjort med siste vekta som grunnlag, forteller han og påpeker at det oppleves svært uforutsigbart når det kontrolleres på ulikt vis.

Jacob Vest sier han som fisker anslår vekt på havet ut fra hvordan fisken fyller opp båten.

-Vi vet at fisken har forskjellig egenvekt alt etter når på året den fanges, og jeg gjør mine anslag av vekt ut fra dette. Slik vi har forstått loven og tidligere praksis, så skal fisker sin landingsmelding, altså fangstestimatet, kontrolleres opp mot det kvantumet som faktisk landes og som føres på sluttseddelen. Siden 2012 har landingsforskriften gitt oss fiskere valgfrihet om å lande torsken rund eller sløyd – og dersom vi sløyer torsken i forbindelse med landingen er det sløyd torsk som landes.  Da må kontrollen av fangstestimatet også kontrolleres opp mot det kvantumet som faktisk og rettslig defineres som landet, og det er her i sløyd tilstand, og ikke noe annet, avslutter han.

Advokat Ståle Hellesø –  92 83 34 64