Gir havvindinnspill

Behandles i Stortinget 9. juni

Norges Fiskarlag mener det er skapt stor usikkerhet om reelt arealbehov og vilkår for sameksistens knyttet til havvind. Dette påpeker vi i et innspill i forkant av Stortingets behandling av saken 9. juni.

Norges Fiskarlag har gitt vår statusoppdatering knyttet til havvind til Stortingets energi- og miljøkomite, Olje- og energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Bakgrunnen er at det nå arbeides med et bredt forlik om havvindpolitikken knyttet til energimeldingen og tilleggsmeldingen, som skal sluttbehandles i Stortinget den 9. juni.

I vårt innspill viser vi til regjeringens målsetting om å bygge ut hele 30 GW, altså 30 000 MW vindkraft i våre farvann innen 2040. Det tilsvarer om lag 340 Hywind-Tampen-anlegg, der kostnaden for Hywind-Tampenutbyggingen alene har en kostnad på vel fem milliarder kroner.

Norges Fiskarlag understreker at vi i utgangspunktet er positiv til andre næringer, inkludert utbygging av ny fornybar energi. Allikevel har vi dessverre erfart at hensynet til fiskeriene ikke alltid har blitt tillagt vekt.

Vi forventer derfor at Stortingets forutsetning da havenergiloven ble vedtatt, om at «det er avgjørende at en satsing på havenergi lar seg forene med god sameksistens med fiskeriinteressene», legges til grunn for den videre havvindpolitikken.

Arealeffektivitet

Vindkraftnæringa har hatt ønske om å ta i bruk grunne områder til havs, særlig i Nordsjø-området. Dette er i stor grad sammenfallende med noen av våre aller beste fiske- og gyteområder.

Av den grunn er det avgjørende at det fortsatt legges opp til å produsere mest mulig energi på minst mulig havareal.

I tillegg mener vi at vindkraftanlegg i langt større grad enn nå må legges til dypere farvann med lavt konfliktpotensial, for eksempel ute i Norskehavet eller Norskerenna.

Vi konstaterer at det nå er utviklet teknologi som muliggjør rasjonell forankring av flytende havvindanlegg på dyp større enn 300 meter.

Vindkraftnæringa viser også til stadig økende arealeffektivitet. Både vindkraftselskap, Universitetet i Bergen og politiske parti har i den sammenheng lenge slått fast at en kan produsere like mye kraft fra havvind innenfor et areal på 70×70 km (4900 km2), som fra all norsk vannkraftproduksjon til sammen.

Også Olje- og energidepartementet la tilsvarende tall for arealeffektivitet til grunn for sin siste havvind-høring.

Departementet slo her fast:

«Når det kjem til arealeffektivitet forventer departementet at dette for dei fleste prosjekta vil ligge mellom 5 og 7 MW/km2. Areal er en knapp ressurs, og meir arealeffektiv teknologi bidreg til betre ressursutnytting. Departementet ønskjer å legge til rette for ei arealeffektiv utnytting av dei opna områda».

Skaper usikkerhet

På regjeringens pressekonferanse om en «Kraftfull satsing på havvind» i starten av mai, ble det imidlertid vist til at det kunne være nødvendig å sette av et langt større areal til havvindutbygging, enn det som inntil nå har vært forutsatt.

Nærmere bestemt stod det:

«Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5-6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller ca. 1 prosent av norske havområder».

Dette tilsvarer hele 13000 – 16000 km2, noe som er flere ganger større enn det arealbehovet som har vært lagt til grunn.

Vi kan ikke se det er gitt noen faglig begrunnelse for at arealbehovet nå virker å være flerdoblet. Vi mener det ikke vil være forsvarlig å vedta en årlig tildeling på 2-3 GW installert effekt havvind, når en samtidig ikke vet hvor stort areal dette i realiteten vil kreve.

Etter vår oppfatning er det også svært uheldig at en på dette avgjørende tidspunktet i prosessen skaper ny stor usikkerhet om reelt arealbehov, og mulighetene for god sameksistens i årene som kommer, påpeker vi i vårt brev til Stortinget.

Norges Fiskarlag har derfor bedt Stortinget om å ikke vedta noe mål om årlige utlysninger av 2-3 GW vindkraft til havs, før det altså er avklart hvor stort areal dette i realiteten vil kreve.

Økt arealbehov for utbygging av vindkraft til havs må heller ikke må gå ut over hensynet til fiskeriene, gyte- og oppvekstområder eller havmiljøet ellers.

Kunnskap og sameksistens

Vi viser til slutt til fellesutspillet til fra flere organisasjoner og selskap, som ble oversendt Energi- og miljøkomiteen den 16. mai.

Norges Fiskarlag støtter opp om viktigheten av at vindkraft til havs må utvikles i sameksistens med fiskerinæringa og andre interesser på havet, på en måte som ikke ødelegger for bestander og økosystem. Dette krever ny kunnskap.

Det er derfor positivt at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har foreslått å sette av 10 millioner kroner til kunnskapsinnhenting, samt 65 millioner til grunnkartlegging i områder åpnet for vindkraftutbygging.

Vi forutsetter i den sammenhengen at de åpnede områdene kartlegges på beste måte, gjennom Mareano-programmet, som også omfatter biologiske undersøkelser. Da vil viktige gytefelt for tobis og marine naturtyper bli godt kartlagt, slik at disse verdiene kan tas tilstrekkelig hensyn til.