Ga innspill om kvalitet
Møte i Oslo
Kvalitet i alle ledd og god håndtering av råstoff var tema i et innspillmøte denne uka. Fiskarlaget deltok sammen med flere fra hele sjømatnæringen i møte med fiskeristatsråden.
Råstofftilgang og råstoffkvalitet har stor betydning for sjømatindustrien. For å nå bærekraftmålene om klima og matsikkerhet skal det arbeides med økt kvalitet, noe som skal gi mindre svinn og dermed også utslag for økt omsetning og konsum av sjømat.
Møtet rettet oppmerksomheten om kvalitet i villfiskleddet, og departementet ønsket å få konkrete innspill fra næringsorganisasjonene om hva forvaltning og næring bør gjøre for å øke kvaliteten på sjømaten, fra hav til bord.
Disse organisasjonene var invitert:
- Sjømat Norge
- Sjømatbedriftene
- Norges Fiskarlag, med alle våre tre medlemslag
- Norges Kystfiskarlag
- Pelagisk Forening
- Norsk Villfisk
- NNN
Refleksjoner fra Norges Fiskarlag
Daglig leder Janita Arhaug i Sør-Norges Fiskarlag holdt hovedinnlegget i innspillsmøtet for Norges Fiskarlag.
Hun takket statsråden for å rette oppmerksomhet mot det viktige kvalitetsarbeidet, og påpekte at flåtesiden har et spesielt ansvar for å bringe på land råstoff av høyest mulig kvalitet i første ledd.
Hun viste til at det i flere tiår er gjort en rekke forskningsprosjekt om råstoffkvalitet i villfisknæringen, og at både Nofima og andre har gjort et godt arbeid i samarbeid med næringa.
-I minst 30 år har vi holdt på med ulike kampanjer og tiltak, men det er fortsatt stort potensial for forbedringer, sa hun til en lydhør statsråd i møtet.
Flåten har tatt gode grep
Janita Arhaug fremhevet også at spesielt fiskerne i kystflåten de siste årene har forbedret rutiner for fangsthåndtering om bord.
-Bløgging, utblødning og kjølemetoder har blitt bedre, og sløying gjøres i stor grad av industrien på land. På denne måten blir kvalitet og råstoffutnyttelse bedre ivaretatt, understreket hun.
Hun viste til at havfiskeflåten har gode innretninger og rutiner for å ivareta råstoffet, med fangst som bearbeides og fryses ned i løpet av kort tid, enten som ferdig filet eller som hodekappet fisk som skal videre til annen produksjon i land.
-I pelagisk sektor har det også skjedd store forbedringer i flåten, gjennom effektive lete- og fangstredskap, og gode kjølesystemer som sikrer god kvalitet på råstoffet.
Janita Arhaug understreket også at det innenfor restråstoff også skjer også mye positivt.
-Det er ikke bare fileten som har verdi. Hode, lever, rogn, skinn, og bein må tas vare på.
Rammene er premisset
Hun formidlet også Norges Fiskarlags mantra om at gode rammebetingelser er en vesentlig forutsetning for utvikling. Utforming av framtidens fiskeflåte er viktig, også i et klimaperspektiv, og det må stimuleres til valg av effektiv og skånsom redskaps- og fangstbehandling.
Hun fremholdt også behovet og dynamikken i at en differensiert og mangfoldig fiskeflåte er et norsk fortrinn, som gjør at både industrien og eksportmarkedet får gode vilkår; med noe fersk og noe frossent.
-Vi trenger en variert fiskeflåte for å kunne fangste der fisken er tilgjengelig, og for å sikre helårlige arbeidsplasser, understreket hun.
Paradoks
Det er et paradoks at råstoffkvalitet og pris ikke i sterkere grad er en del av hverdagen til fiskerne.
Janita Arhaug fortalte at mange fiskere legger mye arbeid og ære i å levere den beste kvaliteten. Likevel gis det same pris for fangsten selv om det er åpenbart at ikke alle gjør en like stor innsats med kvalitet.
-God råstoffkvalitet må premieres med den beste prisen, påpekte hun.
Kvalitet og marked!
Janita Arhaug la også igjen en avsluttende påminnelse om at både kvalitet og marked er noe hele næringen MÅ arbeide mer med.
-På kvalitet har vi alle en jobb å gjøre, fra skolebenken og ut på fiskefeltet – og også inn i distribusjonsleddet på land, fra kaikant, til butikk og til matfat.
-I Fiskarlaget erkjenner vi også at flåteleddet må ta kvalitetsarbeidet inn i økt markedsforståelse. Alle må gjøre sin del og et samarbeid mellom fiskerne og industrien i land, sjømatorganisasjonene, fiskesalgslaga, Norges Sjømatråd, FHF og Innovasjon Norge er alle en del av dette. Det handler om kunnskapsbygging og motivasjonsfaktorer, påpekte hun.
Hun fremhevet slikt tverrfaglig samarbeid som et sentralt grep for å øke hele næringens forståelse for både markeds- og prismekanismene.