Ga innspill om iskanten
Deltok i Stortingshøring
Norges Fiskarlag advarte mot flytting av iskanten i Barentshavet før forvaltningsplanrevisjonen er gjennomført på en god måte i 2020, da det ble gitt innspill til stortingspolitikerne om saken.
Det var Stortingets energi- og miljøkomite som inviterte til å komme med innspill om stortingsmelding 20, Oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med oppdatert beregning av iskanten (Meld. St. 20 (2014-2015).
Sammen med en rekke andre interesser deltok Fiskarlaget i en innspillsrunde om saken denne uken.
Seniorrådgiver Elling Lorentsen var i høringen tydelig på at Norges Fiskarlag gjennom hele den norske oljehistorien har poengtert at det må legges større vekt på høsting av fornybare ressurser framfor utnytting av ikke-fornybare ressurser.
-Det må tas hensyn ikke bare til de biologiske sidene, men også forhold knyttet til selve aktiviteten som medfører høsting, nemlig fisket, understreket Lorentsen da han oppsummerte fiskernes syn.
Kamp for å bli hørt
-Så langt har fiskeriene vært delvis fortrengt fra viktige fiskeriområder, selv om dette er noe bedre enn tidligere. Dessverre har dette ført til at næringen har måttet bruke både store bokstaver og saftig språk for å få nødvendig respekt for våre synspunkter. Fiskerinæringen blir nå oftere forespurt om konsekvenser av petroleumsaktiviteten for fiskeriene. Likevel, det er ikke alltid mulig å finne fram til akseptable løsninger for begge partene.
Et annet forhold er at det fortsatt ikke er helt klart om hvilke effekter petroleumsaktiviteter kan ha for fisken og maten for fisken.
Hvorfor skeptisk?
Seniorrådgiveren stilte også et enkelt spørsmål for å vise at det ikke bare er å vedta en flytting av iskanten nordover, da han sa det slik: Hvorfor er vi skeptiske til å vedta at iskanten kan flyttes lengre nord?
I et system som er dynamisk og med mange usikkerhetsfaktorer, blir statistikken et farlig redskap.
Da er det viktig å lese punkt 2.1 i Stortingsmeldingen der det heter at: «Et karakteristisk trekk for Barentshavet er at fysiske faktorer som temperatur og isforhold varierer mye mellom sesonger og fra år til år, og at dette har betydning for økosystemet.»
-Det er dette som MÅ vektlegges når det gjøres nye vurderinger om hvor fastisen kan bli liggende framover. Det må også legges vekt på hvor drivis og havis vil forekomme i så store tettheter at disse kan føre til problemer for annen aktivitet eller beredskap. Erfaring fra fiskerne er at forholdene skifter relativt raskt i løpet av en sesong, men kan også være stabil over en lengre periode før de igjen blir forverret, poengterte Fiskarlagets fagansvarlige på saksområdet.
Ikke bare å vedta
Norges Fiskarlag etterlyste hvordan en skal håndtere aktiviteten i et skifte mellom havis/drivis med stor tetthet og iskanten. Dersom det nå gis anledning til å gå lengre nord med en aktivitet som i hovedsak er basert på faste installasjoner, bør det være rimelig grad av sikkerhet at iskanten og drivisen ikke igjen flytter seg sørover innen kort tid.
Norges Fiskarlag ga uttrykk for at spørsmålet om hvor iskanten «skal være», burde vært underlagt en grundigere vurdering når revideringen av den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet skal gjøres i 2020. Det må i større grad enn nå være foretatt en miljøvurdering, samt beredskapsanalyse for økt aktivitet i området, herunder med en tilstand også av drivis gjennom store deler av året.
-Et vedtak nå om flytting av iskanten synes å være å ta forvaltningsplanrevisjonen på forskudd, og Norges Fiskarlag vil advare mot en slik tilnærming, sa Elling Lorentsen i sin sluttoppsummering til politikerne i Stortingets energi- og miljøkomite.