07.06.2023

Fiskernes rettssikkerhet

Kronikk om administrativ inndragning

Fiskeridirektoratet fatter vedtak om administrativ inndragning også for bagatellmessige overtredelser. Det er tilnærmet automatikk i at inndragning skjer ved ethvert regelbrudd og uten hensyn til om fisker er å bebreide. Dette er noe av det advokat Bjørn Kvello i Norges Fiskarlag skriver om i dette innlegget, publisert i Kystmagasinet

Innledning

Norske fiskere må forholde seg til en rekke forskjellige regler. Det gjelder regler som for eksempel gir anvisning på når og hvor det er lov å fiske, hvor mye den enkelte kan fiske og med hvilken type redskap og fartøy. Ellers er det en rekke bestemmelser som regulerer rapportering og levering av fangst.  Dersom en regel brytes, vil det ha konsekvenser i form av en eller annen sanksjon.  Et sanksjonssystem må være effektivt, rettferdig og forståelig. Sanksjoner ved overtredelser må være tilpasset overtredelsens alvorlighetsgrad. I tillegg må kontrollene og sanksjonene gjennomføres på en måte som oppleves som forutsigbare og rettferdige.

Ved mindre alvorlige overtredelser av fiskeriregelverket kan fiskerimyndighetene sjøl sanksjonere ved å ilegge overtredelsesgebyr og/eller inndra fangstverdi. Ved mer alvorlige overtredelser kan fiskerimyndighetene følge straffesporet ved å velge å anmelde overtredelsen til politiet. Dette resulterer normalt i et forelegg. Svært få saker kommer så langt som til domstolen, ofte vil det da dreie seg om forelegg som ikke er vedtatt.

De fleste fiskere forstår og respekterer de fleste reaksjoner de får når de har gjort noe i strid med regelverket. Likevel opplever mange fiskere at praktiseringen av reglene om administrativ inndragning av fangst er urimelige.

Administrativ inndragning

Ved diverse overtredelser av havressurslova har myndighetene adgang til å fatte vedtak om administrativ inndragning av verdien av ulovlig fangst og fangst levert i strid med lov og forskrift.  Fiskeridirektoratet fatter vedtak om administrativ inndragning også for bagatellmessige overtredelser. 

Med ulovlig fangst mener man fangst ut over kvote, og blant annet fangst i strid med minstemålsregler og fangst av andre arter enn kvoten tilsa.

Det er tilnærmet automatikk i at inndragning skjer ved ethvert regelbrudd og uten hensyn til om fisker er noe å bebreide.

Når inndragning av hele fangstens verdi skjer uten hensyn til skyld, og hvor det ikke er anledning til å utøve skjønn, må det være klare retningslinjer for hvilke typer av overtredelser som skal kunne medføre administrativ inndragning. Slik er det ikke i dag, sjøl om det foreligger forslag til forbedring.

Inndragning er et svært inngripende virkemiddel overfor fiskeren da oppgjøret for fisken holdes tilbake av salgslaget, som ellers også får rett til inndragningsbeløpet. For fiskeren betyr det altså at han ikke får oppgjør for fisken, og konsekvensen er at han heller ikke får penger til å betale sine egne kostnader i forbindelse med fisket. En omfattende inndragning kan selvsagt derfor være ruinerende for de fiskerne som rammes.

Aktuelt eksempel

Som illustrasjon vil jeg nevne en sak der en fisker fikk tillatelse til å fiske kongekrabbe. I tillatelsen fikk han opplyst at båten måtte framstilles for kontroll før fisket startet da det blant annet er et krav om at den skal være egnet og utrustet for det aktuelle fisket.

Dette kan enkelt gjøres ved at det oversendes en video av båten til myndighetene.

Det er også et krav at fisker skal varsle når han starter fisket og når han avslutter. Fisker varslet om at han startet fisket og også når han avsluttet. Som følge av en misforståelse ble ikke båten framstilt for kontroll før fisket startet. Resultatet var at han fikk inndratt verdien av fangsten av kongekrabbe, et beløp på nærmere en million kroner.

Inndragningen skjedde til tross for at fiskeren hadde fisket innenfor sin kvote og i henhold til en lovlig tillatelse. Det var en misforståelse som gjorde at han ikke hadde oversendt video av båten før fisket startet opp.

Det var derfor ingen tvil om at fisker trodde at han fisket lovlig, også fordi direktoratet heller ikke reagerte på melding om oppstart av fiske og melding om avslutning. Det er også slik at fartøyet fylte alle vilkår med hensyn til egnethet. Det vet vi fordi det ble gitt godkjenning umiddelbart etter at video av fartøyet ble sendt inn.

Inndragningen av et beløp på nærmere en million kroner står i denne saken ikke i et rimelig forhold til overtredelsen. Det er derfor ikke forholdsmessighet mellom overtredelsen og inndragningen. En inndragning som ikke begrenser seg til berikelsen vil alltid være uforholdsmessig. Forholdsmessighetskravet gjelder også som et alminnelig forvaltningsprinsipp, i alle fall ved særlig tyngende forvaltningsvedtak som dette.

I denne type saker ville et overtredelsesgebyr i størrelsesorden ti- til tjuetusen kroner vært en tilstrekkelig reaksjon. Det ville være en reaksjon som også fiskeren ville forstå og akseptere. Vedtaket er påklaget, men klagen er ikke avgjort.

Av Bjørn Kvello, advokat i Norges Fiskarlag