Fiskeren må få delta

Kronikk

-Vi ønsker å bidra konstruktivt til utvikling av teknologiske virkemidler som bedre kan sikre en bærekraftig forvaltning og et fiskeri uten kriminalitet. Det må skje gjennom samarbeid, tillit og respekt for virkeligheten på havet.

Dette er et debattsvar til Rachel Tiller, sjefforsker SINTEF Ocean.

Rachel Tiller reiser i sin kronikk i Fiskeribladet 6. juni 2025, Forvaltningen av fiskebestandene står ved et veiskille spørsmål om fiskerikriminalitet, ressursforvaltning og teknologisk utvikling. Hun setter søkelys på behovet for økt tillit, bedre ressurskontroll og bærekraftig høsting, og hun argumenterer for bruk av ny teknologi i forvaltningen av havets ressurser.

Vi i Norges Fiskarlag leser dette som en invitasjon til å bidra aktivt i utvikling og implementering av slike løsninger. Det ønsker vi. Men det er også noen viktige nyanser som mangler i kronikken, og som vi mener det er avgjørende å få frem.

Er juks og teknologi det samme?

Tiller viser til nylige saker om alvorlig fiskerikriminalitet. Vi i Norges Fiskarlag tar klart avstand fra dette, og vi deltar aktivt i ulike fora for å forebygge og forhindre ulovlig uttak av ressurser. 

Vi tar også avstand fra generaliseringer som rammer hele næringen.

De aller fleste fiskere er lovlydige og gjør sitt ytterste, hver dag, for å overholde lover og regler. Ja, det finnes regelbrudd, men virkeligheten er mer nyansert. Enkelte former for fiskerikriminalitet krever samarbeid mellom fartøy og mottak. Ansvarliggjøring, kontroll og tiltak må derfor også rettes mot mottakssiden, ikke kun mot fiskeflåten. 

Ny teknologi på havet kan være et verktøy, men teknologi alene løser ikke problemet.

Lovende, men ikke ferdigutviklet

Teknologisk utvikling går raskt. KI, kamera og sensorer kan på sikt gi gevinster for både fiskere og forvaltning. Men ny teknologi må være ferdig testet, tilpasset reelle forhold på havet, og implementert i samarbeid med næringen.

Tiller bruker et godt bilde med «å bytte side i senga». Vår erfaring er at dette ofte skjer uten at fiskerne får ta med pute og dyne, altså uten forberedelser, medvirkning eller forklaring på hvorfor endringen skjer. Når nye krav kommer ovenfra uten at næringen forstår formålet eller får være med i utviklingen, oppleves det som påtvunget – ikke som et fremskritt.

Skepsisen handler ikke om å skjule noe

Tiller antyder at fiskernes skepsis skyldes frykt for å bli avslørt. Dette er en kraftig påstand! Skepsisen skyldes dårlige erfaringer fra implementering av tidligere teknologiske løsninger, som erfaringer med ERS, manglende mulighet for å rette feil i sanntidsdata, uoverensstemmelser mellom rapporterte data og sluttsedler, og frykt for å bli feilaktig mistenkeliggjort.

Dersom ny teknologi, hvor avansert billedteknologi kombinert med KI viser seg å kunne løse utfordringene rundt fangstestimering, så er vi rimelig sikker på at de fleste fiskere vil hilse dette velkommen.

Usikkerhet rundt dataeierskap, personvern og forretningshemmeligheter er imidlertid reelle og legitime bekymringer.

Mangfoldig flåte – teknologien må tilpasses

Vi etterlyser større forståelse for faktiske forhold i fiskerihverdagen: Flåtestruktur, driftsmønster og økonomi. 

Før man utvikler teknologi eller innfører krav, må man forstå hvordan fiske faktisk utøves. Forskere og forvaltere bør få førstehånds kjennskap til hverdagen til fiskerne – da unngår man å lage ordninger som ikke fungerer.

Teknologi koster – og økonomien er presset

Utvikling og implementering av ny teknologi er kostbart. For fiskeflåten, spesielt i en tid der kvoter går ned, driftsgrunnlaget svekkes og kostnader øker, er det utfordrende å innføre ny teknologi uten støtteordninger og overgangsordninger.

Hvis myndighetene ønsker ny teknologi innført, bør det derfor følge med reell økonomisk støtte, god testfasing og gradvis innføring.

Ønsker modernisering

Fiskere har lang erfaring med teknologi. Kunnskap som tidligere var nedarvet gjennom generasjoner og knyttet til erfaring på havet er nå tilgjengelig gjennom teknologiske kartløsninger.

Fiskerne melder inn redskap i teknologiske systemer som Barentswatch for å bidra til ro og orden på havet. Implementering av sporings- og rapporteringssystemer er også et godt eksempel på vilje til å ta i bruk nye teknologiske verktøy.

Fiskeren er ikke teknologifiendtlig. Men krever, med rette, at løsningene fungerer, og at han og hun får være med på å utvikle dem.

Prosessene må sikre reell medvirkning og medbestemmelse, og det må etableres systemer for testing og justering, hvor fiskerne er likeverdige partnere med forskning og forvaltning.

Vi erkjenner at vi i næringen også kan bli bedre på å delta i teknologisk utvikling. Det jobber vi med. Fiskarlaget deltar derfor også på ulike måter i Fiskeridirektoratets Fangst ID-program, samt de to andre prosjektene som Tiller nevner i sin kronikk, EVERYFISH og OptiFish. 

Må følge med for å beholde markedene

Nye generasjoner forbrukere stiller strengere krav til bærekraft og åpenhet. Hvis vi ikke følger med på utviklingen risikerer vi å miste viktige markeder for norsk sjømat. Dette er et felles ansvar: For fiskerne, forskerne og forvaltningen.

Vi ønsker å bidra konstruktivt til utvikling av teknologiske virkemidler som bedre kan sikre en bærekraftig forvaltning og et fiskeri uten kriminalitet. Det må skje gjennom samarbeid, tillit og respekt for virkeligheten på havet.

Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær

Henriette Skaar, seniorrådgiver