Fiskeren har en totalberedskapsrolle

Kronikk

Fiskeri- og sjømatnæringen har en viktig rolle i totalberedskapen. Men ikke bare som matleverandør, også på havet, skriver Hanna Bakke-Jensen i en kronikk i Fiskeribladet.

Totalberedskapsmeldingen ble denne våren behandlet i Stortinget. På programmet til den muntlige høringen i justiskomiteen var alle mulige interesser representert. Høringen alene viste hvor bredt totalberedskapen favner, at den faktisk er total. Med et så bredt spekter av interesser som skal bli hørt, kan det være vanskelig å bryte gjennom lydmuren. Det er derfor på sin plass å oppsummere fiskeri og sjømat sin plass i den norske totalberedskapen. 

Matberedskap 

Et viktig mål for sjømatnæringens arbeid med totalberedskapen har vært at fiskeri og havbruk faktisk må inkluderes i matberedskapen. Når man snakker om norsk selvforsyning, snakker mange ofte kun om landbruket. Et godt eksempel er at i selve totalberedskapsmeldingen så er sjømat kun nevnt én gang, i en parentes. Derfor er det gledelig og viktig at Stortinget i sin behandling av meldingen ba «regjeringen foreslå en modell for matsikkerhet der sjømat, fiskeri og havbruk er inkludert».  

For sjømatens plass i matberedskapen handler ikke om å redusere landbrukets viktighet, det handler om å sikre landet best mulig matberedskap basert på de ressursene vi har tilgjengelig. De som har forsøkt å føre debatten over på en «sjømat mot landbruket» debatt, har misforstått poenget med matberedskap og totalberedskap. Det handler om sild og potet, ikke sild eller potet.  

Suverenitet 

Det er lett å kun snakke om mat og selvforsyning når man snakker om fiskeri og beredskap. Derfor har vi også vært opptatt av å få fram på hvilke andre områder fiskeriene og fiskeflåten kan bidra i totalberedskapen. For fiskeriene har en naturlig plass i totalberedskapen, og ikke kun i matberedskapen.  

Fiskeflåten utgjør viktige øyne og ører i våre havområder. Fiskeflåten dekker enorme områder og får med seg det som skjer. Fiskeflåten er å finne langs kysten, sør i Nordsjøen, helt nord i Barentshavet og i andre lands soner. Den sikrer norsk tilstedeværelse og bidrar til å hevde norsk suverenitet og norske interesser.  

Fiskeflåten har til og med bidratt til at det er vanskeligere å sabotere norske undervannskabler. Etter krav fra fiskerne så er kabler og rør på norsk havbunn i all hovedsak tildekket og overtrålbare, og dermed langt vanskeligere å sabotere. 

Fiskeflåten som ressurs 

Materiell og utstyr er selvsagt også en viktig del av totalberedskapen, og den norske fiskeflåten på over 5000 fartøy vil åpenbart kunne bidra både til transport og med (mobil) lagringsplass under en krise.  

I disse dager er det verdt å tenke tilbake til andre verdens krig, den største krisen Norge noensinne har stått i. Når man tenker på skip og krigen, tenker nok de fleste på Nortraship og handelsflåten, et viktig bidrag til den allierte krigsinnsatsen. Men også fiskeflåten spilte en viktig rolle i kampen for et fritt Norge.  

Deler av gullbeholdningen til Norges Bank ville havnet i hendene til nazi-regimet hadde det ikke vært for fiskefartøyene som fraktet den fra Molde til Tromsø våren 1940. For ikke å snakke om motstandsfolkene og sivilbefolkningen som i fiskebåter rømte over til England.  

Grunnen for at jeg drar linjene helt tilbake til krigen, er at fiskeflåten i dag vil være en enda større ressurs for landet i en krise. Til tross for at den består av betraktelig færre fartøy, består den av bedre fartøy med større motorkraft som kan gå lengre. Vi må bruke tidligere krisers erfaringer, med dagens realiteter når vi legger planene for norsk totalberedskap. 

Handel 

Norge er ikke alene i denne verdenen, og med mindre en krise fører til total isolasjon, vil og bør handel være en del av den norske totalberedskapen. Norge bør alltid etterstrebe å holde forsyningslinjene åpne. Både for å få tak i de varene vi trenger til egen befolkning og produksjon, men også for å støtte våre allierte.  

Dette var viktig lærdom under pandemien da internasjonalt samarbeid bidro til at vi fikk både vaksiner og medisinsk materiell i en tid hvor den globale etterspørselen var høy. 

Sjømat har alltid vært en internasjonal handelsvare, også når verdensbildet og verdenssituasjonen har vært i endring. Under tidligere kriser har man klart å holde handelen i gang over grensene, og det må være en prioritert oppgave i en framtidig krisesituasjon. Også i beredskapssammenheng er EU vår nærmeste nabo og vår viktigste handelspartner, også for sjømat. 

Fiskeflåten, fiskeriene og sjømatnæringen er en viktig ressurs i norsk totalberedskap. Det er en næring som alltid har stilt opp når landet har trengt den. Det vil den fortsette med. For det er mer til fiskeri- og sjømat enn kun mat. Det er en næring for totalberedskapen.  

Av Hanna Bakke-Jensen, rådgiver i Norges Fiskarlag