Fiskarlaget er hørt
Kampen om havet
Fiskeribladets redaktør, Øystein Hage, skriver i en kommentarartikkel at fiskerinæringa igjen blir overkjørt, og at vi taper kampen om havet. Heldigvis er det en fortegnet beskrivelse av realitetene. Samtidig må ingen være i tvil om at Norges Fiskarlag tar arealkampen på største alvor, og vi har så langt i stor grad lykkes med å ivareta vår næring når det planlegges for nye aktiviteter til havs.
Norges Fiskarlag og våre medlemslag har gjennom mange år vært oppmerksomme på hvilke utfordringer nye næringer og aktiviteter kan føre til. Ikke minst gjelder dette de enorme planene om utbygging av havvind i våre farvann. Allerede da havenergiloven ble vedtatt i 2010 førte innspill fra Fiskarlaget til at Stortinget slo fast at det var helt avgjørende at all utbygging av havvind måtte skje i god sameksistens med fiskeriene.
Grundig faglig arbeid førte deretter til at planene om vindkraftverk på Siragrunnen og ved Mørebankene, som begge er viktige fiske- og gyteområder, ble avslått. Da Equinor sitt Hywind Tampen-prosjekt fikk konsesjon i 2020 ble vi imidlertid ikke lyttet til, noe som førte til store problemer. I ettertid har alle relevante parter uttrykt enighet med Fiskarlaget om at det ikke skal gjennomføres flere slike prosesser.
Da regjeringen våren 2022 lanserte en stor satsing på vindkraft til havs var hensynet til fiskeri og havmiljø i utgangspunktet ikke tema. Da satte Fiskarlaget ned foten. Resultatet ble at regjeringen ga forsikringer om at vindkraftverk til havs ikke skulle bygges ut i viktige fiske- og gyteområder. Dette var helt avgjørende for at dialogen mellom myndighetene, havvindselskapene og fiskerinæringa kom i gang igjen.
Fiskeribladets redaktør virker å bygge sin konklusjon om at fiskerinæringa nå blir totalt overkjørt i kampen om havet, på den nye strategiske konsekvensutredningen for havvind. Her har NVE og andre fagetater vurdert 18 områder, med et samlet areal på 50 000 km2, for mulig vindkraftutbygging.
Norges Fiskarlag og våre medlemslag har gjennom de tre siste årene kommet med flere innspill og høringsuttalelser til denne prosessen. Vårt viktigste budskap har vært at all utbygging av havvind må skje utenom viktige fiskeområder.
Vi har i stor grad fått gjennomslag. Om lag én prosent av fangstvolumet fra den norske fiskeflåten kommer fra områdene som nå er utredet. Vi er også tilfreds med at ingen av de seks utredningsområdene, som Fiskarlaget har pekt på som særlig konfliktfylte, er prioritert for mulig åpning. Det er også verd å merke seg at fagetatene ikke finner et eneste område nord for Nordsjøen egnet for åpning og utbygging per nå.
Fiskeribladets redaktør (se tekst – bak betalingsmur) poengterer at NVE har vektet petroleumsvirksomheten som «særdeles viktig». Det bør bemerkes at dette kun gjelder innenfor områdene som er vurdert i konsekvensutredningen. Fiskeri vektes noe lavere, nærmere bestemt som «meget viktig». Vi er uenig i dette, men vi merker oss at selve grunnlaget for fiskeriene, slik som tobisfelt og torskebestander, vektes som «særdeles viktige».
I realiteten vil bare en mindre del av områdene som eventuelt blir åpnet kunne bygges ut med vindturbiner, ikke minst fordi myndighetene stiller klare krav til arealeffektivitet. Det vil derfor også være rom for å skjerme gjenværende fiskeområder, slik vi har fått til innenfor Sørlige Nordsjø II. Der hvor havvind til slutt blir bygd ut legges det opp til at fiskeri- og havvindnæringas felles dreiebok for god sameksistens skal legges til grunn.
I denne saken har altså ikke fiskerinæringa blitt overkjørt. I stedet for å si nei til alt over alt har vi hatt avgjørende innflytelse gjennom konstruktiv dialog, og ved å stille tydelige krav. Norges Fiskarlag og våre medlemslag deltar nå på alle sentrale arenaer der utbygging av havvind blir diskutert. Av den grunn har norske fiskere en helt annen posisjon i arealkampen, enn våre kollegaer ellers i Europa.
Fiskeribladets redaktør har en oppfatning av at fiskeribransjen mener at denne konsekvensutredningen er «partisk», og at fiskeriorganisasjonene derfor ikke tror det vil bli nevneverdige arealkonflikter i årene som kommer. Det stemmer ikke. Selv om vi ikke er enige i alt som står i konsekvensutredningen, så har NVE, Fiskeridirektoratet og de andre fagetatene i store trekk gjort en faglig solid jobb.
Vi har heller ingen illusjon om at vi vil unngå arealkonflikter i årene som kommer. Selv om utbygging av havvind har vist seg å bli langt dyrere enn forventet, så har politikerne tross alt bevilget mer enn 60 milliarder kroner i statsstøtte til dette formålet. Deler av områdene som ble åpnet for havvind i 2020, nærmere bestemt Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, vil trolig bli bygd ut. Hvor mange av de øvrige områdene som til slutt blir åpnet og utbygd er fortsatt svært usikkert.
Det er krevende å sette seg godt inn i konsekvensutredningsprosesser som dette. Vi tror derfor det kan være klokt å vurdere hva Fiskarlaget i praksis har oppnådd, før en bastant konkluderer med at fiskerinæringa taper kampen om havet. For å synliggjøre deler av vårt arbeid har vi siden 2021 også vært medarrangør av fem konferanser om sameksistens mellom fiskeri- og havvindnæringen. Neste konferanse blir etter planen arrangert sommeren 2026. Her er alle interesserte velkommen, inkludert Fiskeribladet.
Leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag
Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag