Fisk er best i vår blå åker

Maritimt Magasin

-Jeg er stolt over å være fisker og delta i forvaltningen av den blå åkeren, havet. Vi har alle et ansvar for å ta hånd om alt søppel. Dette er to utsagn Kjell Ingebrigtsen kommer med i denne månedens utgave av Maritimt Magasin.

Jeg er stolt over å være fisker og delta i forvaltningen av den blå åkeren, havet.

Havet er en tumleplass for millioner av tonn med fisk. Skikker vi oss vel behøver verken vi eller verden for øvrig å sulte i fremtiden, og Norge kan fortsette å være en av verdens største eksportører av fisk.

Det bekymrer meg at vi hver eneste dag dumper tonnevis med plast i den blå åkeren. Ifølge forskning ved University of Georgia tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år.

Vi har alle et ansvar for å ta hånd om alt søppel. Også plastsøppel.

Mange peker på oss fiskere når det snakkes om plast. Sannheten er bredere enn som så. Det ser vi som fisker langs kysten. Vi må selvfølgelig uansett ta vårt ansvar og arbeide for å redusere vår påvirkning på havet og jeg mener vi må ha nulltoleranse for å kaste plast, og annet avfall, i alle former over ripa.

Jeg gleder meg til de to første dagene i november. Da møtes våre delegater og rundt 250 gjester til Norges Fiskarlags Landsmøte i Trondheim.

Ett av temaene vi skal ta opp i møtet er ulike sider ved forvaltningen av havet. Som fisker er jeg stolt over forvaltningen og balansen vi skaper gjennom ansvarlig uttak av ressursene, samt måten dette veies opp mot forskningens beregninger av de ulike bestandene og sammenhengene dem imellom.

Samtidig vil jeg i Landsmøtet utfordre om vårt fells ansvar når det gjelder hva vi gir tilbake til havet. Havet er altså ikke en søppelplass og et sted der vi kvitter oss med plast og annet avfall.

Vi kan derimot ta et internasjonalt ansvar. Både som fiskere og nasjon kan vi gå foran. Bare tiden du har brukt på å lese denne teksten har havet blitt tilført mange tonn plast. Skal vi tro forskningen fra USA blir det hvert minutt tilført hele 15 tonn plass i verdenshavene. Selv om havet dekker 70 prosent av kloden trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at forsøplingen får konsekvenser, ikke minst for de ulike byggesteinene i havet. Organismene blir etter hvert veldig påvirket, og på toppen av næringskjeden sitter hvem? Så – vi må alle ta vår del av ansvaret.

Norge er et land med en lang kyst og vi får jevnlig mye uønsket avfall deponert fra Golfstrømmen langs våre strender. Næringens egne synder blir også synliggjort gjennom fiskeutstyr som mistes og i noen grad også kastes, selv om vi har returordninger som det er langt smartere å benytte seg av. I tillegg har det blitt et sterkt fokus på mange av kildene til mikroplast.

Mange av oss tenker kanskje ikke på at det er mye mikroplastpartikler i helt dagligdagse produkter som kosmetikk, tannkrem og tekstiler. Sammen med slitasje på bildekk, maling, og kunstgressbaner, er det de største kildene til mikroplastforurensing. En rapport fra Miljødirektoratet viser at gummigranulat fra kunstgressbaner kan være den nest største kilden til mikroplast på land. Havet blir dessverre oppsamlingssted for det meste av dette.

Vi kan bare gjøre litt som enkeltperson. Næring eller nasjon. En global satsing og bevisstgjøring må derfor til. Nå.

Jeg er imidlertid ikke pessimist. Havet er vår blå åker. Stolte, innovative, kunnskapsrike og dyktige fiskere har i generasjoner tatt risiko i høstingen av åkeren og skikker vi oss vel kan denne høstingen fortsette på beste vis.