Finner mye plast
Står i tapte redskaper
Fiskeridirektoratet ser at det står stadig mer plast i de tapte fiskeredskapene som tas opp under det årlige opprenskningstoktet. Årets tokt fra Runde til Varanger er nå avsluttet.
Fiskeridirektoratet har i år prioritert opprensking av tapte garn og kongekrabbeteiner, men det tas også opp betydelige mengder av andre redskaper, melder direktoratet på sitt nettsted.
Nytt av året er at fiskere og andre interesserte nå kan gå inn på Fiskeridirektoratets kartverktøy for å se hva som er fjernet i de ulike områdene. Se link til verktøyet her.
Mye plast
– Det er gledelig å se at mengden vaier som er dumpet på fiskefeltene er stadig synkende, men samtidig trist å se en økende mengde plast av alle kategorier som sitter fast i fiskeredskapene, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet.
Mer enn garn og teiner
På årets opprenskingstokt er det fjernet cirka 850 garn og 150 kongekrabbeteiner. I tillegg er det tatt opp cirka 44 000 meter tauverk/line, i underkant av 2000 meter vaier, 700 meter snurrevadtau, trållin, notlin, i tillegg til et stort antall dregger og vak. Mengden fisk i de tapte redskapene er anslått til cirka 10000 kg og cirka 5600 krabber, hovedsakelig kongekrabbe.
Resultatet taler for seg selv, det er svært viktig at tapte redskaper som fremdeles fisker blir hentet opp fra havet. Opprenskingen bidrar i tillegg til reduksjon av enda større redskapstap ved at redskap ikke hekter seg fast i allerede tapt redskap. Mengden fisk og krabbe som står i de tapte redskapene er et nåtidsbilde, men er nok dessverre betydelig høyere over tid. Det ble ikke registrert noen sjøpattedyr eller sjøfugl som sto fast i tapte redskaper, sier Langedal.
Bruk av ROV på teinejakt
Relativ kort utstrekning på tapte teiner kombinert med et stadig økende antall sjøkabler i kyst- og fjordområdene gjør det tidvis utfordrende å sokne. Derfor ble det gjort noen forsøk med bruk av ROV (undervannsfarkost med kamera og fjernstyr arm) på leting etter teiner.
– ROV er et tids- og kostnadskrevende verktøy for å finne og hente opp ting fra havbunnen. Selv om effektiviteten ble for lav ved bruk av ROV, hadde det en nytteverdi for å kartlegge gjenstående redskaper i gitte områder, sier Langedal.
Meld fra om tap
Dialogen med fiskerne for å få informasjon til sokning etter tapte redskaper har vært generelt god langs hele kysten, og mange nøkkelpersoner i fiskerimiljøene bidrar med viktig informasjon.
– For garn og line opplever vi klar fremgang ved at tap meldes, men for teiner stemmer nok ikke «kartet med terrenget» for hverken kongekrabbe- eller snøkrabbefisket, her må det en klar forbedring til, sier Langedal.
Kunnskapsspredning
Tap av fiskeredskap, spøkelsesfiske og gjenvinning av fiskeredskaper får en stadig økende internasjonal fokus. Fiskeridirektoratet har drevet med opprensing av tapte redskaper siden tidlig på 1980-tallet, og Norge er ledende i verden når det gjelder slike tiltak. Nordisk ministerråd har i år igangsatt et tre-årig prosjekt (Clean Nordic Oceans) som Norge leder, sammen med Danmark og Sverige. Dette prosjektet skal bidra til kunnskapsutveksling og nettverksbygging for å gjøre havområdene renere.
Mer informasjon finnes på www.cnogear.org