
Fikk tilbake reketrål
Verdi: 200 000
– Reketrålen har en totalverdi på opp mot 200 000 kroner. Jeg er kjempeglad for å ha fått den tilbake, sier Tor Inge Larsen fra Brønnøysund etter at trålen ble berget av Fiskeridirektoratets opprenskningstokt.
Det var i februar 2018 at Tor Inge Larsen kjørte fast trålen under rekefiske i Lyngværfjorden sør for hjemplassen Brønnøysund.
Larsen bruker fartøyet «Lyngvær» til reketrålingen. Det er en båt på om lag 15 meter som han driver rekefiske med hele året. I tillegg rigges båten for snurrevad i skreiesongen.
– Vi er to mann om bord, og vi jobbet både vel og lenge for å prøve å få opp trålen. Det viste seg umulig. Selv ved gjentatte forsøk senere på året, forteller han.
Reketrålen ble derfor meldt tapt og registrert inn i databasen over tapte redskaper hos Fiskeridirektoratet.
Gjenfinning
Toktleder i Fiskeridirektoratet Gjermund Langedal forteller at alle tap av fiskeredskap har sine spesielle forutsetninger for gjenfinning. Trål og snurrevad er gjerne vridd og vendt for å få fangstredskapene løs, noe som kan gjøre gjenfinning utfordrende.
– Vi måtte ha noen runder før vi fikk godt tak. Tråldøren hadde trolig vridd seg og satt seg fast i leira på bunnen. Det måtte rett og slett ekstra krefter til for å få den løs. Det har vi med «Liafjord» som er leid inn til årets tokt, sier han.
– En misforståelse medførte at den ikke ble tatt opp i fjor høst, men ble værende. Det er likevel ikke krise at trålen ble liggende i havet ett år ekstra, sier Langedal. Reketrålen driver ikke spøkelsesfiske på samme måte som garn, påpeker han.
– Det er viktig å få fjernet tapte fiskeredskaper fra havbunnen, og når vi kan kombinere dette med at fiskerne får tilbake sitt utstyr, så er det god sirkulær økonomi, sier toktlederen.
- Se Fiskeridirektortets film om hvordan opprenskningstoktet gjennomføres.
Bildetekst: Reketrålen på vei opp fra Lyngværfjorden.
Var lite skadd
Tor Inge Larsen forteller at reketrålen var ganske ny da den ble mistet, og at det bare er småarbeid som må gjøres før den er klar til bruk igjen.
– Trålen var nesten hel. Det er jo utrolig at vi fikk opp både tråldørene og selve nota så og si uskadd. Jeg er kjempefornøyd med hjelpen fra «Liafjord» og Fiskeridirektoratet, sier han.
– Vi vet jo om at direktoratet har disse toktene, og det er til stor hjelp for oss at vi kan få hjelp til å berge bruket vårt. Så er det jo også en kjempefordel både for miljøet og for bruken av rekefeltet at trålen nå er fjernet, understreker Tor Inge Larsen.
Han sier de ved flere anledninger selv har klart å få opp fastkjørte nøter, men at det denne gangen var en ekstrem fastkjøring.
Gode resultat
Årets opprenskningstokt med «Liafjord» startet i Bergen torsdag i forrige uke. Seilingen fra Bergen til Tromsø har blitt brukt til å plukke opp redskaper som er meldt inn fra fiskere på denne kyststrekningen.
Toktleder Langedal forteller at det er tatt opp både teiner, liner, garn og trål så langt. I løpet av tirsdagen passerte «Liafjord» Nordkapp, og fartøyet har nå satt kurs for snøkrabbefeltene i Barentshavet der de skal oppholde seg en periode fremover.
– Deretter setter vi kursen sørover igjen mot blåkveitefeltene. Årets hovedinnsatsområde er knyttet til å hente opp innmeldte tap fra Fugløybanken og sørover til Møre, opplyser Gjermund Langedal.
Han sier det norske systemet med samspill mellom fiskere og forvaltningen gjør Norge til et foregangsland når det gjelder melding om tap av fiskeredskap og påfølgende opprensking.
– Erfaring viser at noen tapte redskap er svært uheldige med tanke på spøkelsesfiske. For å unngå at tapte og gjenstående fiskeredskap bidrar til forsøpling av havet og til slutt spredning av mikroplast, er det svært viktig at alle som mister redskap, eller har kunnskap om slikt redskap, melder fra til Kystvaktsentralen.
Årets opprenskningstokt skal etter planen avsluttes i slutten av september.
- Meld fra om alle tap av redskaper til Kystvaktsentralen på tlf. 07611