Fikk millionerstatning
Hindret av seismikk
Lending Rederi fra Vestland har fått drøyt 3,5 millioner kroner i erstatning etter at seismikkaktivitet hindret fisket. – Vi er godt fornøyd, og selv om vi helst skulle fisket kvoten vår er det positivt at erstatningsordningen viser seg å fungere etter formålet, sier Linne Lending i rederiet.
Lending Rederi AS søkte om erstatning etter at fartøyet «Sulehav» ble hindret i fisket i august og september, som følge av seismisk aktivitet på fiskefeltet.
Søkte om mer
Rederiet fra Ytrøygrend i Solund kommune i Vestland søkte erstatningsnemnda om 4 280 314 i erstatning for tapte fangster av torsk og sei i perioden fra 20. august til 27. september.
Linne Lending forteller at de i erstatningskravet la til grunn at det var et godt fiske som ble kraftig redusert etter at Sulehav kom tilbake på feltet etter levering i Kopervik.
– Vi la til grunn hvordan fisket var i fjor og de prisene som vi får i år. I tillegg måtte vi fylle drivstoff for drøye 325 000 ekstra fordi vi ble tvunget til å lete etter fisk i andre områder, forteller hun.
Kvantumet som ble lagt til grunn i erstatningssøknaden tilsvarer det rederiet nå, inkludert bifangst ikke har klart å ta av årets torskekvote.
Var fortvilt
Linne Lending sier de opplevde situasjonen i høst som fortvilende og at de også tidligere har erfart at de har blitt fortrengt av seismisk aktivitet.
– Vi har ansvar for en ny båt og et mannskap om bord på seks. I 2022 opplevde vi en lignende fortrengning. Denne gangen søkte vi aktivt råd hos Fiskarlaget og dokumenterte også grundig hvilke tiltak som ble gjort fra vår side. Vi er glade for at det bidro til å gi en erstatning, forteller Lending.
Hun sier rådene fra Fiskarlagets jurist Henriette Skaar og bistanden underveis i saken har vist verdien av å være medlem i organisasjonen.
Bilde fra akterdekket på Sulehav, som er rigget for fiske med snurrevad. Foto: Lending Rederi
Enorm betydning
– Dette har vært krevende for oss, men vi opplever å ha blitt imøtekommet av staten ved å ha fått et slikt gjennomslag. Vi våget egentlig ikke å tro at det skulle gå vegen, og i alle fall ikke i første omgang, sier Linne Lending.
Rederiet har også bestemt seg for at de vil fordele erstatningen på mannskapet som om de skulle ha fisket som normalt. Dette er også i tråd med Fiskerioverenskomsten i Fiskarlaget og §8,2 som sier at erstatninger for fangsttap er en del av bruttofangsten.
– For oss er det viktig å vise at vi har og tar ansvar for både båt og mannskap. Det var ikke tvil hos oss om at det var slik vi måtte gjøre det, sier hun.
Dette skjedde
Knappe 35 meter lange «Sulehav» drev snurrevadfiske etter torsk, hyse, sei og lysing på Patch- og Coralbanken i august og september i år.
Fartøyet fisket godt i området, og da fartøyet kom tilbake etter levering i Kopervik var seismikkfartøyet «North Barents» kommet på feltet.
Fisket ble dårlig, og etter noen dager med dårlig fiskeri ba de seismikkfartøyet om å flytte seg, slik at «Sulehav» kunne fortsette å fiske uforstyrret.
Seismikkfartøyet fortsatte likevel å skyte relativt nært «Sulehav», og rederiet mener derfor at fiskefeltet ble beslaglagt.
Sulehav Foto: Lending Rederi
Opplevd før
Som nevnt har rederiet også tidligere, og spesielt i 2022, opplevd å bli hindret av seismikkaktivitet i fisket.
– Vår opplevelse er at vi som fiskere bare må gi oss og blir forventet å finne fisken andre steder. Dette er ikke bare enkelt i alle typer fiskeri, noe jeg opplever vi er imøtekommet på i denne saken, forklarer Linne Lending.
Hun mener det kanskje ville være naturlig at operatørene og ikke staten dekker erstatningene når disse gis.
– Vår erfaring er nok at seismikkselskapene ikke tar oss nok på alvor i forhold til fiskernes rettigheter på havet. Når samtidig staten betaler ut i de tilfeller erstatning gis, så er heller ikke det noe ris bak speilet for bransjen, påpeker hun.
Petroleumsloven
Vilkårene for å kunne tilkjenne norske fiskere erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt er forankret i petroleumsloven § 8-2 første ledd, som sier at:
Dersom petroleumsvirksomheten i et område helt eller delvis beslaglegger et fiskefelt, plikter staten i den utstrekning fisket blir umuliggjort eller vesentlig vanskeliggjort å yte erstatning for det økonomisk tap dette medfører.
Skremme-effekt
Beslutningen om erstatning er blant annet forankret i en uttalelse fra Havforskningsinstituttet (HI) i november 2023 om skremme-effekt fra seismisk aktivitet.
Erstatningsnemnda har tatt utgangspunkt i en skremmeeffekt på 14 dager etter at seismikkaktiviteten er opphørt, og med en omkrets på 20 nautiske mil.
Seismikkfartøyet «North Barents» gjennomførte en havbunnseismisk 4D-undersøkelse i Nordsjøen i tidsrommet fra 19. august til 25. september 2024.
Erstatningsnemnda har lagt til grunn at Sulehav hadde fiskeriaktivitet i området og har fått dokumentert at dette pågikk i en avstand på 8 til 16 nautiske mil fra seismikklinjer.
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt fisket ble umuliggjort eller vesentlig vanskeliggjort, er det lagt til grunn at rederiet fisket i området over en viss tid.
Fartøyet var nytt i 2021 og de la frem sluttseddelstatistikk for årene 2021 til 2023 som kunne bekrefte at de fisket i det aktuelle området. Erstatningsnemnda la derfor til grunn at søker også hadde den nødvendige tilknytningen til feltet.
Erstatning, med renter
Nemnda har beregnet det økonomiske tapet etter såkalte alminnelige erstatningsrettslige regler, som tilsier at det er søker som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre sitt økonomiske tap.
Nemnda har lagt til grunn at det ble et betydelig redusert fangstvolum i høst, og erstatningsbeløpet er også tillagt rente på 4,5 prosent fra søknadsdatoen som var 27. september.
Fiskerinæringen og petroleumsnæringen er våre to største. Få rederi søker om erstatning slik Lending Rederi har gjort. I 2024 har bare to av fem rederier nådd gjennom med sine søknader for å ha blitt hindret i fiske av seismikkaktivitet. Foto fra Nordsjøen: Kjell Ragnar Risbakk.
5 saker i 2024
Det finnes tre forskjellige erstatningsnemder som behandler krav om erstatning fra fiskere. Det er Fiskeridirektoratet som administrerer ordningene og erstatningsnemnd I, som behandler erstatning for beslagleggelse av fiskefelt har i 2024 gjort vedtak i fem saker.
Tre saker er avslått, mens Sulehavsaken er den som har hatt størst utbetaling.
I den femte saken søkte rederiet om nær 1,5 millioner og fikk tilkjent 300 000 i erstatning.