Får beholde rettigheter

Manntall og ervervstillatelse

Norges Fiskarlag har over tid bistått en rekke medlemmer som nå får beholde sin status i Fiskarmanntallet. Også tilbakekallelser av ervervstillatelser er opphevet. – Det er flott å få være med og løse saker for våre medlemmer, sier jurist Henriette Skaar.

Seniorrådgiver og jurist Henriette Skaar har sammen med Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø bistått en rekke medlemmer som har fått varsel om sletting i manntallet og tilbakekallelse av ervervstillatelse. Bare de siste ukene gjelder dette et titall saker.

– Sakene har litt ulik karakter, men som regel handler det om graden av inntekt fra fiske, der minimumskravet er at fiske skal være hovedinntekt, forklarer Henriette Skaar.

Fiskarlagets jurist Henriette Skaar og advokat Ståle Hellesø fotografert av Kyst og Fjords Dag Erlandsen under et møte.

Ståle Hellesø sier hans erfaring er at mange faller ut av manntallet når det rulleres og at dette ofte er knyttet til automatiserte prosesser i det offentlige systemet, som veldig ofte baserer seg på data og inntekstopplysninger tilbake i tid. Vurderingen som skal gjøres ved rulleringen er å vurdere om fisker oppfyller fyller vilkårene for å stå i manntallet for «komande kalenderår».

– Det gjøres en analyse om det er sannsynlig at fiskeren vil oppfylle vilkårene for kommende manntallsår og de baserer sin saksbehandling på dette. Når forutsetningene endrer seg kan vi bistå med å gi direktoratet denne informasjonen, og da løser det seg veldig ofte for fiskeren, sier Fiskarlagets advokat.

Kjøllefjord i Finnmark

Tor Petter Krogh (56) fra Kjøllefjord er en av de som har fått bistand og som er veldig godt fornøyd.

– Ja, jeg er kjempefornøyd med at saken min ble løst – og klart det har stor betydning å få hjelp, forteller han.

Hans sak løste seg i løpet av en måneds tid.

Tor Petter Krogh fra Kjøllefjord i et selvportrett sammen med en solid rugg av en fangst.

– Jeg vil jo si jeg er i klassen «små» i Fiskarlagets medlemsmasse, men de få gangene jeg har trengt hjelp så har det absolutt vært flott å ha kontakt. Jeg kjenner meg godt ivaretatt og erfaringen og vurderingen fra Ståle Hellesø gjorde at jeg var trygg på at dette ville løse seg, forteller han.

56-åringen har i det siste primært hatt inntekt fra kongekrabbefiske og torskefiske, samt annet arbeid på land. Det var kombinasjonen av inntekter og perioden for disse som utløste en runde med dialog med Fiskeridirektoratet.

Mann fra Vestland fikk medhold

En av sakene de to juristene i Fiskarlaget har jobbet med var for en ung mann fra Vestland fylke. Han kontaktet Norges Fiskarlag da han først fikk varsel om sletting fra blad B i fiskermanntallet og deretter tilbakekall av ervervstillatelsen for fartøyet sitt, datert julaften 2025.

Fiskeridirektoratet begrunnet dette etter loven med inntekt under 100 000 kroner fra fiske og fangst, samt at han hadde mer enn 300 000 i inntekt fra stilling i annen næring.

Mannens har fisket leppefisk og er nå under utdanning. Han fikk imidlertid ikke læreplass på fiskebåt og for å fullføre sitt utdanningsløp tok han imot tilbud om læreplass som matroslærling.

Han har investert i fiskebåt og kvoter, og har klare planer for å videreutvikle driften av fartøyet etter endt læreperiode.

– Mannen er veldig fornøyd med hjelpen han har fått saken føyer seg inn i rekken av gladsaker i dialog med Fiskeridirektoratet den siste tiden, oppsummerer Henriette Skaar.

– Vår erfaring er at den kunnskapen vi sitter på og den bistanden vi kan gi våre medlemmer er med på å fargelegge de ulike sakene slik at direktoratet også løfter seg opp over de bruddene som den enkelte saken isolert sett er på gjeldende regelverk.

– Vi kan bidra med opplysninger som kaster lys over sakene og vi har også kunnet bistå gjennom at medlemmer som har fått varsel får disse trukket tilbake fordi de har klart å oppfylle inntektskravene innen utløpet av kalenderåret.

Ønsker revisjon

Sammen med Ståle Hellesø har Henriette Skaar arbeidet målrettet med å påpeke at vilkårene i manntallsforskriften må tilpasses den ekstraordinære kvotesituasjonen vi har i dagens fiskerier og etablere unntak fra vilkårene for å stå på blad A og B knyttet til inntektsnivå fra annet yrke og andel av arbeidstid i annet yrke. Et slikt unntak vil ikke undergrave formålet med forskriften så lenge det stilles krav om bruttoinntekt fra fiske og fangst, har vi meddelt direktoratet.

– Alternativt må dagens inntektsgrenser heves vesentlig, har vi fra Norges Fiskarlag side påpekt overfor Fiskeridirektoratet.

Norges Fiskarlag er kjent med at det det arbeides med justeringer i forskriften som vil bli sendt på høring.

– Vi legger derfor til grunn at spørsmål om å øke inntektsgrensen for inntekt fra annen næring vil være en sentral del av denne høringen, skyter hun inn.

Dette er en sak vi har arbeidet med og blant annet tok opp sammen med en rekke andre tema i et møte med departementet i februar 2025:

Møtte fiskeriministeren

Aure på Nordmøre

Paul Gunnar Rotøy (57) har i et lite år hatt sin sak gående. Det var i mai i fjor at han fikk brev fra direktoratet som gjorde at han umiddelbart tok kontakt med Fiskarlagets juridiske personell.

– Utfordringen min er at jeg er en liten aktør, og vi fikk ikke leveringsavtale på leppefisk. Det har gjort at det har vært lite inntekt fra dette fisket, men med hjelp fra Fiskarlaget og egen innsats så oppfyller jeg nå vilkårene for aktivitet i manntallsforskriften og er glad for at jeg forrige uke fikk svar på at ervervstillatelsen for fartøyet mitt fremdeles er OK, forteller nordmøringen.

Rotøy sier han er glad for å ha fått hjelp og at han opplever å ha igjen for å være medlem.

Han drifter sammen med sine to sønner også en sjark med sesongfiske på torsk og sei, samt sild og makrell.

– Det var flott å få berget fiskerinummeret på den minste båten, forteller han og sier det er mye å sette seg inn i og å følge med på som fisker. Derfor er det en trygghet å kunne få bistand når man trenger det. Heldigvis var dette en sak som jeg forstod ville løse seg, og det holdt stikk, forteller Paul Gunnar Rotøy.