Essensen er: Rammevilkår
«Fra Toppen»
«De løse trådene må knyttes sammen». Det er Sverre Johansens anslag i betraktningen han gir i denne månedens utgave av «Norsk Fiskerinæring», der hans hovedord er: Rammevilkår.
Magasinet Norsk Fiskerinæring har startet en spalte kalt «Fra Toppen» der fem av topplederne i næringen inviteres til å ta opp ulike tema.
I utgave 2, 2023 er Fiskarlagets generalsekretær bidragsyter.
Under overskriften «De løse trådene må knyttes sammen» har Sverre Johansen delt følgende betraktninger:
2022 vil skrive seg inn i historiebøkene, og definitivt ikke på en positiv måte. Den russiske invasjonen av Ukraina har dramatisk endret den sikkerhetspolitiske situasjonen. Energiprisene var allerede på full fart oppover, og inflasjonen har bitt seg fast på nivåer vi i vår del av verden ikke har sett på flere tiår. Sentralbankene svarer som sentralbanker gjør; rentene settes opp. Vi må håpe på en såkalt «myk landing», men optimismen etter at pandemien løsnet grepet ble raskt erstattet av frykt for resesjon og økonomiske nedgangstider.
Samtidig blir det satt stadig nye rekorder i den norske fiskeri- og havbruksnæringen. Eksportverdien av sjømat fra Norge rundet 150 milliarder kroner, og fangstverdien til norske fiskere kom tett opp mot 30 milliarder kroner. Også det ny rekord, og en økning på rundt 20% fra året før. Mye kan forklares av generelt økte matvarepriser globalt, og ikke minst av at den norske kronen har svekket seg ytterligere fra et allerede svakt nivå. Samtidig har de norske eksportørene gjort en formidabel innsats i svært krevende markeder.
Likevel forteller eksportverdi og fiskepriser i beste fall bare en side av historien. Bunkersprisene har satt flere fiskerier og flåtegrupper under hardt press, og alt fra stål og reservedeler til lån, regnskapstjenester og proviant har blitt vesentlig dyrere på kort tid. Manglende soneadgang og redusert tilgjengelighet har også gjort fiskeriene mer energi- og tidkrevende.
Så langt har 2023 startet sterkt, men det er definitivt ingen mangel på skyer i horisonten. Kvoteutviklingen peker nedover for både torsk, hyse og sild. Til syvende og sist vil det være etterspørselen i markedene som bestemmer utviklingen, og fasiten kjenner vi ikke før i ettertid. Men redusert kjøpekraft og økonomisk tilbakegang i våre viktigste markeder vil ramme etterspørselen og kunne drive prisene ned. Med den kraftige kostnadsveksten vil dette fort slå svært negativt ut for fiskeflåten.
Antallet eksterne faktorer som påvirker fiskerinæringen er høyt sammenlignet med omtrent alt annet næringsliv. Bestandsutvikling, værforhold, fiskens tilgjengelighet, valutakurs, renter, energipriser og etterspørselen i de globale markedene er forhold som både den enkelte fisker, Norges Fiskarlag og norske myndigheter i beste fall har svært begrenset innflytelse på. Det hjelper heller ikke at markedsadgangen ser ut til å bli forverret, og at vilkårene norske eksportører møter svekkes sammenlignet med våre konkurrenter. Det vi vet er at usikkerheten er større enn på lenge, også i vår del av næringslivet.
Denne usikkerheten og de mange risikofaktorene vi ikke kan kontrollere, gjør det desto viktigere at det som faktisk kan påvirkes ikke blir enda et punkt på listen med ustabile variabler. De næringspolitiske rammebetingelsene må derfor være et ankerfeste som sikrer stabilitet og forutsigbarhet. I det lange bildet har politikerne og forvaltningen sørget for dette. Til tross for ulike politiske prioriteringer fra skiftende regjeringer, så har næringen hatt stor tillit til at hovedlinjene og grunnprinsippene i norsk fiskeripolitikk ligger fast. Dette har vært avgjørende for at næringen selv har gjennomført nødvendige, men også vanskelige omstillinger. Store investeringer med lang tidshorisont har blitt gjennomført fordi næringsaktørene har hatt tillit til myndighetene og rammebetingelsene. Næringen har selv sørget for å skape attraktive arbeidsplasser på sjøen, og optimismen har vært stor.
Det var derfor uheldig at behandlingen av kvotemeldingen i 2020 resulterte i flere nye spørsmål og usikkerheter, heller enn gode og langsiktige avklaringer. Fiskarlaget mener det er avgjørende at de løse trådene nå knytes sammen, og at dagens regjering og Storting gjennom arbeidet med den varslede «kvotemelding 2.0» sørger for at næringen også i årene og tiårene framover sikres stabile og forutsigbare rammebetingelser.
Et grunnleggende element i denne sammenheng er at ressursfordelingen må ligge fast over tid. Myndighetene må også stå ved sine inngåtte avtaler om tilbakefall av strukturkvotene. Videre må vi for all del unngå impulsive og dramatiske endringer av skattesystemet. Hovedprinsippene i lovverket som omgir fiskerinæringen bør ligge fast. Alt dette har det vært tverrpolitisk enighet om i lang tid.
Så vil den kommende «kvotemelding 2.0» også være en mulighet til å utvikle både kvotesystemet og fiskerinæringen. Norges Fiskarlag har blant annet pekt på at også fartøy under 11 meter må gis mulighet til å styrke sitt driftsgrunnlag gjennom tilpassede ordninger. Med grunnprinsippene på plass, bør det også gjøres en gjennomgang av reglene for fartøyutforming. Målet må være å sikre at vi fortsatt har en differensiert fiskeflåte, samtidig som nye krav til både sikkerhet, fangsthåndtering, råstoffkvalitet og energiforbruk kan oppfylles, uten å gå på akkord med hverandre.
Fiskeripolitikken og kvotesystemet inneholder en lang rekke avveininger og detaljer, og kan nok oppfattes som både komplisert og utilgjengelig. Det et finjustert maskineri utviklet over mange år hvor de ulike delene henger nøye sammen. Endringer på ett område får raskt konsekvenser på andre områder. Men grunnleggende sett er det likevel ganske enkelt, og det handler om at en konkurranseutsatt næring må ha rammevilkår som sikrer stabilitet og forutsigbarhet, og som næringsaktørene har tillit til. Med denne forutsetningen på plass vil fiskerinæringen også i årene framover være i god posisjon til å levere på vår samfunnskontrakt, hvor vi bidrar til aktivitet, verdiskaping og ringvirkninger i norske kystsamfunn – og til storsamfunnet med både skatteinntekter og herlig sjømat.