Er bekymret – har løsninger

Om fartøyutvikling

-Vi ser nå at vi får stadig høyere og bredere fartøy som på mange vis får gode skussmål og som brukerne er fornøyde med, men er det dit vi skal? Dette spørsmålet stiller Kjell Ingebrigtsen i et innlegg om fartøyutvikling i Maritimt Magasin.

Vi har de fleste løsningene selv

Norge har en maritim kompetanse mange misunner oss. Vi skaper stadig nye løsninger gjennom å gjøre   teknologisk tilpasning av eksisterende løsninger eller skape nye. Det er dette vi liker å kalle innovasjon.

Fiskerinæringen er intet unntak. Siden vi gikk inn i det nye årtusenet er antallet fiskefartøy og antallet fiskere halvert, mens tilpasninger og ny teknologi har økt verdiskapingen både på hav og land – og eksportverdien har tatt av. Det må vel betyr at vi har gjort noe rett. Likevel er jeg litt bekymret på enkelte områder, som for eksempel når det gjelder fartøyutviklingen.

Vi ser nå at vi får stadig høyere og bredere fartøy som på mange vis får gode skussmål og som brukerne er fornøyde med, men er det dit vi skal? Bakgrunnen for utviklingen vi har sett, er inndelingen av fiskeflåten i lengdegrupper. For Norges Fiskarlag er det nå derfor viktigere enn noen gang før at vi får en flåte som i sum har bærekraftfokus, miljøperspektiv og bidrar til en optimalisering av verdiskapingen.

Jeg tror vi har de beste og de fleste svarene for å få til slike løsninger her hjemme. Norsk teknologi er over tid utviklet og tilpasset våre røffe krav og behov. Fra Norges Fiskarlags side har vi i sommer bedt SINTEF Ocean hjelpe oss til å si mer om hvilken veg vi bør gå og hvilke tilpasninger vi bør gjøre for å få en god fartøyutvikling fremover. Vi har også varslet våre myndigheter om våre synspunkt og tiltak for å synliggjøre at vi ønsker å komme med et faglig innspill til næringens utvikling på dette området.

Utviklingen av fremtidens fiskefartøy handler også om hva vi setter på våre fartøy for å optimalisere hele fangstprosessen. Det går på alt fra fangstredskaper, via håndteringsteknologi til fremdriftssystemer og ivaretagelse av alt råstoff, samtidig også hvordan vi ivaretar avfallshåndteringen. Næringens og fiskerinasjonen Norges internasjonale omdømme utfordres også på det som berører miljøavtrykket vårt.

Vi må derfor også her arbeide med troverdige tiltak og svare opp, noe jeg også mener at vi gjør.

I september gikk vi ut og fortalte at det nå er avklart at det blir startet opp arbeid for en internasjonal standard (ISO) for håndtering av avfall ombord på fiskefartøy. Initiativet til en slik standard kom fra Norges Fiskarlag høsten 2019, da Norge var vertskap for Our Ocean-konferansen.

Forsøpling og annen forurensning av hav- og ferskvannsforekomster er et voksende problem som truer biologisk mangfold og mulighetene til fremtidig bevaring og utnyttelse av marine ressurser. Næringen er en av aktørene som har et ansvar for å snu utviklingen. Problemet har både nasjonal og global karakter.

Systemet som utvikles må kunne fungere sømløst sammen med utstyrsleverandører til næringen, for eksempel knyttet til bruk av emballasje, samt mottaksapparat for avfall på land og virksomheter som prosesserer dette videre.

Eksemplene over henter jeg fra min egen næring og jeg tror vi både har muligheter, teknologi og innovasjonskraft til å la dette prege mange av våre viktige fremtidige utviklingsområder.

Jeg er stolt over å være norsk og en del av en teknologidrevet utvikling. Jeg mener vi kan gi de fleste svarene og løsningene selv. Og så er det jo alltid sympatisk å lytte til gode råd, også de som kommer fra utlandet.

Min invitasjon til deg som leser er at vi sammen evner å se løsninger som er preget av bærekraft, miljøhensyn og et lavest mulig fotavtrykk i vår samhandling med naturen for å ivareta de fornybare ressursene vi er så heldige å forvalte.