09.07.2024

Ensidig hos Dagsavisen

Tilsvar til lederartikkel

Dagsavisen kommer i sin lederkommentar Skitt fiske 25. juni med en rekke oppsiktsvekkende og misvisende påstander, skriver fagsjef i Norges Fiskarlag Synnøve Liabø.

Dette er et tilsvar til lederartikkel i Dagsavisen tirsdag 25. juni 2024. Dagsavisen publiserte tilsvaret i sin papirutgave mandag 8. juli.

Dagsavisen kommer i sin lederkommentar Skitt fiske 25. juni med en rekke oppsiktsvekkende og misvisende påstander. Det hevdes at vi er i fred med å fiske havene våre tomme for fisk, og at det er et symptom på en fiskeripolitikk som er i fred med å knekke bærekraften. I tillegg hevdes det at fiskeripolitikken har bidratt til at makt og penger flyttes fra kystfiskeflåten og kystsamfunnene til konsern i havfiskeflåten.

Norge er helt i front i internasjonal sammenheng når det gjelder havforskning og ansvarlig forvaltning av havets ressurser. Torskekvotene i Norskehavet og Barentshavet er gjennom mange år satt i henhold til avtalte forvaltningsplaner og en føre-var-tilnærming i tråd med kvoterådene fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

Alle som har drevet med fiskeri i noen år vet at fiskekvotene både går opp og ned. Det er en konsekvens av naturlig variasjon, og at fangsten må tilpasses bestandsutviklingen. Nedgangen i torskekvoten som vi nå er inne i vil bli krevende for hele næringen, men det er overhodet ikke grunnlag for å påstå at nedgangen skyldes dagens fiskeripolitikk.

Dagsavisen er også innom Hurdalsplattformen og kvotemeldingen som ble behandlet i Stortinget tidligere i år. Norges Fiskarlag vil berømme regjeringen og et betydelig flertall på Stortinget for at det ble landet et bredt tverrpolitisk flertall da Stortinget behandlet Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling.

Denne tverrpolitiske enigheten er en garanti for at rammebetingelsene for fiskeflåten nå vil ligge fast i mange år framover, noe en omtrent samstemt næring har etterlyst de siste årene. Stabilitet i ressursfordelingen har vært en forutsetning for den gode utviklingen i fiskeflåten siden tidlig på 2000-tallet. Forutsigbarhet i politikken er helt avgjørende for at næringen skal kunne håndtere kvotenedgang og nødvendig omstilling.

La oss også minne om at fiskerinæringen har gått fra å være en subsidiert næring med behov for overføringer fra fellesskapet, til å bli en lønnsom næring som skaper store verdier og ringvirkninger for fellesskapet.

Den norske fiskeflåten består i dag av nær 11 000 aktive fiskere, fordelt på 5 600 ulike fartøy, fra den minste sjarken som går langs kysten, til store havgående fartøy som fisker i fjerne farvann.

Å opprettholde en variert flåte er nøkkelen til å sikre mest mulig verdiskapning, både til havs og på land. Det er slik vi bidrar til levende kystsamfunn, tusenvis av arbeidsplasser, et lønnsomt og bærekraftig uttak av våre felles fiskeressurser og at vi kan forsyne verdens voksende befolkning med sunn, god og klimavennlig mat.

Norges Fiskarlag er overbevist om at Stortingets brede forlik danner et godt grunnlag for utviklingen i en av Norges viktigste og mest spennende næringer i årene framover nå som vi møter krav til fallende kvoter på sentrale fiskebestander, høyt rente- og avgiftsnivå, utfordrende markedsadgang hos sentrale handelspartnere og grønn omstilling.