Enighet om makrell

Fire parter

Norge, Storbritannia, Færøyene og Island har inngått ny langsiktig avtale om forvaltning og fordeling av makrellbestanden. -Vi er fornøyd med en firepartsavtale og håper flere slutter seg til, sier leder Jan Roger Lerbukt i Fiskarlaget.

I en pressemelding tirsdag omtaler fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss det som spesielt positivt at Island nå blir med i en utvidet makrellavtale.

– Jeg er svært glad for at vi har inngått en ny langsiktig avtale om å forvalte og fordele makrellbestanden. Avtalen vil bidra til å begrense fiske på makrell og dermed redusere fiskepresset over tid, sier hun.

Avtalen bygger på den eksisterende avtalen mellom Norge, Storbritannia og Færøyene fra 2024, men andelene er noe justert.

Norge beholder adgang til å fiske store deler av sin kvote i Storbritannias økonomiske sone. Både Færøyene og Island får på sin side adgang til å fiske deler av sin kvote i norsk økonomisk sone. Avtalen gjelder i utgangspunktet ut 2028.

– Målet er fortsatt en avtale som også inkluderer EU og Grønland. Denne avtalen holder døren åpen for det. Vi håper derfor å fortsette konsultasjonene med EU og Grønland allerede tidlig i 2026 med sikte på å få til en helhetlig løsning, sier Sivertsen Næss.

Total kvote er satt 299 010 tonn for 2026. Nedgangen fra inneværende år kvote knyttes til nødvendig justering tatt i betraktning den vitenskapelige rådgivningen.

Norges kvote for 2026 blir 78 939 tonn.

Fra Fiskarlagets side er vi som nevnt fornøyd med at fire parter har blitt enige om en avtale.

-Selv om avtalen innebærer en vesentlig reduksjon fra i år mener vi dette kvotenivået er forsvarlig, og vi håper at de øvrige partene, EU og Grønland, etter hvert vil tilslutte seg en avtale, påpeker Jan Roger Lerbukt.

Se detaljer om avtalen hos NFD (lenke)