– En god avtale
Enighet om kvoter
Norge og Russland er enige om fiskeriavtalen for 2025. Den viktige torskekvoten settes til 340 000 tonn, som er ned 25 prosent fra årets kvote.
Norges Fiskarlag og Sjømat Norge har i fellesskap utarbeidet en kommentar til årets forhandlinger. Næringsorganisasjonene dekker både sjøvsiden og landsiden, og uttaler følgende i fellesskap:
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten legger grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er avgjørende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding fra regjeringen.
– Det er svært viktig at partene har kommet fram til en avtale som tar hensyn til både ressurssituasjonen og fiskerinæringens behov for stabilitet og langsiktighet, sier Synnøve Liabø i Norges Fiskarlag.
– Avtalen bærer preg av at vi står midt i en særdeles krevende kvotesituasjon. Partene har balansert dette mot næringens behov for stabilitet på en god måte, sier Martine Werring-Westly i Sjømat Norge.
Dette er avklart og på plass for 2025:
· Torskekvoten settes til 340 000 tonn for 2025, en reduksjon på 25 % fra inneværende år.
· Hysekvoten settes 130 000 tonn for 2025, en reduksjon på 7,8 % fra inneværende år.
· Blåkveitekvoten settes til 19 000 tonn for 2025, en reduksjon på 10,6 % fra inneværende år.
· Kvoten på snabeluer settes til 67 191 tonn for 2025, en reduksjon på 4,2 % fra inneværende år.
· Det åpnes ikke for loddefiske i Barentshavet i 2025.
– Avtalen for 2025 innebærer at endringene fra i år til neste år, samlet sett, blir noe mindre enn først ventet. Det er positivt, blant annet med tanke på råstofftilgangen til fiskeindustrien. Det er likevel ikke tvil om at fiskerinæringen vil være sterkt preget av råstoffsituasjonen fremover, sier Martine Werring-Westly i Sjømat Norge.
Fiskeriavtalen mellom Norge og Russland regulerer forvaltningen av de delte bestandene i Barentshavet, og er den mest omfattende fiskeriavtalen Norge inngår med andre stater.
– Kvoterådene for 2025 var dramatiske, og vi står foran en krevende periode med lave kvotenivåer. Dette vil prege fiskerinæringen og lokalsamfunn langs kysten i flere år framover. Fiskeriavtalen innebærer at vi nå har fått viktige avklaringer på rammebetingelsene for fiskeriene til neste år, og vi mener dette er en ansvarlig og balansert løsning, sier Synnøve Liabø i Norges Fiskarlag.
Den norske forhandlingsdelegasjonen har blitt ledet av departementsråd Mette I. Wikborg i Nærings- og fiskeridepartementet, og består av representanter fra både myndighetene, havforskningsinstituttet og næringsorganisasjoner. Fra Norges Fiskarlag har Synnøve Liabø, Jan Roger Lerbukt og Sverre Johansen deltatt i forhandlingsdelegasjonen. Sjømat Norge har vært representert med Martine Werring-Westly.
– Årets forhandlinger har blitt ledet og gjennomført på en profesjonell og effektiv måte, og det har vært et godt samarbeid innad i den norske delegasjonen. Av hensyn til fiskebestandene i Barentshavet er det helt avgjørende at fiskerisamarbeidet fungerer, og det er betryggende at partene har kommet til enighet, sier Synnøve Liabø i Norges Fiskarlag.
Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland ble formelt etablert i 1975, og regulerer blant annet forvaltningen av felles fiskebestander.
– Forhandlingsledelsen fortjener honnør for både gjennomføringen og resultatet. Vi står også i år i en ekstraordinær situasjon, men av hensyn til fiskebestandene er det viktig at det nå er inngått en avtale, sier Martine Werring-Westly i Sjømat Norge.
For å støtte rekrutteringen til bestanden er det avtalt at havforskerne skal vurdere tiltak for å beskytte småfisk.
– Det er gode nyheter at forskerne har fått i oppdrag å vurdere om vi har gode nok tiltak for å verne småfisken, og at de fremskynder arbeidet med å gjennomgå forskningsmetodikken og evaluere høstingsreglene for torsk og hyse, sier Synnøve Liabø i Norges Fiskarlag.
Havforskerne har også fått i oppdrag å sluttføre arbeidet med en høstingsregel for reker i Barentshavet.
– Med nedgang i torskekvoten vil rekefisket i Barentshavet bli enda viktigere, og det er derfor positivt at forskerne har utarbeidet ulike høstingsregler for reker i Barentshavet, og nå skal jobbe videre med dette frem mot neste møte i Fiskerikommisjonen. Med tanke på miljøsertifiseringen av rekefisket kan dette være en viktig faktor, sier Martine Werring-Westly i Sjømat Norge.