Ekstern utredning om driftsordninger i fiskeflåten
Rapport fra Stakeholder
Behovet for å kunne tilpasse driften i flere fartøygrupper vil øke i 2026, som følge av ytterlige nedgang i kvotenivåene. Det viser en uavhengig rapport fra selskapet Stakeholder, som er gjort for Fiskarlaget.
Norges Fiskarlag engasjerte tidligere i år Stakeholder for å belyse behovet for – og mulige konsekvenser av midlertidige driftsordninger i utvalgte fartøygrupper.
Stakeholder konkluderer med at rekordhøye fiskepriser har gjort at resultatene for 2025 kommer til å være på linje med resultatene for 2024. Stakeholder påpeker imidlertid at behovet for tilpasninger i flere fartøygrupper vil øke i takt med nedgangen i kvotenivåene.
Rapporten er lagt frem for Norges Fiskarlags landsstyre og leder Kåre Heggebø opplyser at at rapporten nå vil bli oversendt til myndighetene med klar forventning om at resultatene og forslagene i rapporten tas i betraktning når reguleringene for 2026 skal fastsettes.
- Du kan lese hele rapporten «Kvotereduksjon og midlertidig driftsordning. Økonomiske vurderinger» fra Stakeholder nedenfor.
Bakgrunn
Fiskarlaget og Sjømat Norge ba allerede i fjor høst om at myndighetene måtte vurdere en midlertidig samarbeidsordning/driftsordning som et svar på den betydelige kvotenedgangen i hvitfisksektoren. Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp av myndighetene da, og prisoppgangen så langt i 2025 har bidratt til at konsekvensene av kvotenedgangen foreløpig har vært begrenset totalt sett.
-Vi ser imidlertid at enkelte flåtegrupper er hardere rammet enn andre. Det er mange rederier og fiskere som opplever situasjonen nå som vanskelig på grunn av redusert driftsgrunnlag og lange perioder uten drift, sier leder Kåre Heggebø.
Han peker på at kvoterådene i hvitfisksektoren for 2026 ikke tilsier at situasjonen vil forbedres de neste årene.
-I tillegg må vi forberede oss på en betydelig mer krevende situasjon også innenfor pelagisk sektor, hvor det er ventet ytterligere kvotenedgang for både makrell, nordsjøsild og kolmule i 2026, sier han.
Hovedfunn i rapporten
- Pelagisk trål vil få et svært svakt resultat i 2026, hvis man forutsetter at prisene holdes konstante. Den forslåtte nedgangen i makrellkvotene på 70 prosent vil ramme pelagisk trål svært hardt økonomisk.
- Konvensjonelle havfiskefartøy har i mange år vært i en svak økonomisk situasjon, og har dermed størst risiko for at noen dårlige år kan gi varige reduksjoner i antall fartøy (strukturering).
- Torsketrål og seitrål er ikke ut til å bli like hardt rammet av kvotenedgangen som fartøygruppene ovenfor, blant annet siden snabeluer også er en del av kvotegrunnlaget.
- Kystfiskeflåten vil i mye mindre grad påvirkes av kvotereduksjonen mellom 2025 og 2026, på grunn av beskyttelsesordningene av denne flåtegruppen ved lave kvotenivå: trålstigen (torsk), sildestigen og «kvotegulv» som får effekt ved lave kvotenivå på makrell og nordsjøsild.
- Innføring av en midlertidig driftsordning vil kunne få betydelige positive effekter for lønnsomheten for fartøy/rederi som velger å benytte seg av en slik ordning.
- Fiskeindustrien på land vil merke nedgangen i mengden landet fisk som følge av kvotereduksjonen på om lag 50 prosent samlet for alle arter mellom 2021 og 2026. Effekten på total landet kvantum er noe usikkert, men en midlertidig driftsordning vil antagelig gi en jevnere leveranse av råstoff som følge av at sesongen strekkes.
- Den forventede kvotereduksjonen vil redusere fiskeflåtens aktivitet i 2026 og dermed også redusere drivstoffbruket og direkte klimagassutslipp. En midlertidig driftsordning vil kunne gi ytterligere positive klimaeffekter.
Anbefaling
Stakeholder anbefaler å innføre mest mulig fleksible løsninger for å legge til rette for drift med høyere effektivitet i en tid med lave kvoter. Dette kan også stimulere til fiske på arter som tidligere er lite utnyttet.
Videre argumenterer de for at alle regulatoriske begrensninger bør være godt begrunnet.
Helt konkret anbefales det å innføre midlertidig driftsordning der slumpfiskordningen utvides.
Les hele Stakeholders rapport her: