Derfor er takene oransje

Funfact fra historiebok

Daniel Vestnes fra Kvamsøy har æren for at norske fyrlykter siden 70-tallet har vært lettere å se også i dagslys. Det kommer frem i ny historiebok om Fiskarlaget.

Daniel Vestnes fra Kvamsøy blir i den nye historieboken for Møre og Romsdal Fiskarlag omtalt som den som skal ha æren for at norske fyrlykter siden 70-tallet har vært lettere å se også i dagslys.

I et lokallagsvedtak ble det oppfordret om å male toppen av fyrlyktene med annen farge enn hvit. Kyst­direkto­ratet likte forslaget – og siden har fyrlyktene vært oransje på toppen.

Dette kommer frem i jubileumsboken som i august blir lansert under faglagets årsmøte.

100 års historie samles

Forfatter Knut Arne Høyvik har mer enn 40 års erfaring fra sjøen og organisasjonslivet, og sier en hovedutfordring i arbeidet med boken har vært perioden før hans egen tid.

– Jeg har brukt både protokoller, rettsdokumenter og andre tilgjengelige kilder. Utfordringen blir å avgrense materialet. Jeg har fått et fritt mandat og velger å fokusere på organisasjonshistorikken. Det som har imponert meg mest i arbeidet er hvor innovative fiskerne har vært.

Knut Arne Høyvik gestikulerer og forklarer mellom bunkene av protokoller som både ligger stablet i hauger og oppslått med referater og omtaler fra møter og arbeidsår. Han tror det vil overraske mange hvor fremsynte fiskerne har vært gjennom 100 år med organisasjonsvikrsomhet i fylket.

Laget kurs
– Jeg finner lite politiske saker oppover i 20-årene. Derimot er det tydelig at fiskerne har vært samfunnspionerer på praktisk yrkesorientert kursing og arbeid for medlemmene.

Dokumenter viser at det jevnlig ble holdt både navigasjonskurs og svømmekurs.

– Se for deg å ha svømmekurs ute i fjæra. Det må ha vært noe annet enn i våre dagers oppvarmede basseng innendørs, gliser den erfarne tidligere linefiskeren.

Svømmekursene ble holdt både for vanlige folk, de som var konkret på at de ville bli fiskere, og de som alt var i yrket, forteller Høyvik til Fisakrlagets medlemsblad Mea.

Aktivt markedsarbeid
– Lenge før Sjømatrådet var påtenkt drev fiskerne også med det man kan kalle generisk markedsføring, blant annet på Hedmarken.

Han sier husmødre ble opplært i den edle kunst å lage fiskemat, og dokumentene forteller om kveldsarrangement der både prest og lensmann var til stede.
– Vi snakker om skikkelige lokale happeninger med 200 gjester på kveldene.

Etablerte omsetningssystem
– Den kanskje største bragden jeg har funnet er arbeidet som ble gjort med å stable på beina en organisert sildeomsetning. Hele elleve år før Råfisklaget ble etablert bidro blant andre sjefen på Statens Kjøleanlegg i Ålesund, Gustav Punter­vold, sammen med organisasjonen og kjøperne til å få på plass et omsetningssystem. Dette ble innført med virkning fra første januar 1928.

– Frem til 1927 var det markedet som styrte prisfastsettelsen. Det gjorde at silda som ble levert på morgenen hadde helt ulik pris enn det som kom på ettermiddagen. Jeg vil karakterisere dette arbeidet som en bragd, og det betinget også at kjøperne var på samme kanal. Kan du tenke deg hvilken spenning det måtte ha vært til om systemet ville fungere, spør den tidligere fiskeren retorisk.

Nazibeskyldninger og eksklusjoner
Høyvik omtaler skilsmissen mellom organi­sasjonsleddene i 1931 som udramatisk, mens jubileumshistorien drar seg til når det blir krigstid og Fiskarlags­landsmøte i Ørsta i 1941.

– Beskyldningene om nazisamarbeid var sterke, og det ble både suspensjon, rettssak og deretter æresmedlemsutnevnelse av Knut Uksnøy. Råfisklagets distrikt stopper jo ved Romsdalsgrensa, og dette er også behørig tatt med i boka som et spenningstema til liks med den dramatiske eksklusjonssaken fra 90-tallet, Torvholmsaken, forteller Knut Arne Høyvik.

Bevar historien
Forfatteren fra Haddal i Ulstein har spesielt ett råd han ønsker å formidle til de ulike organisasjonsleddene.

– Vær nøye med å ta vare på historien. Protokoller og viktige dokumenter må tas vare på!

Han oppfordrer alle som kommer over historisk materiale om å sende det videre i systemet. Han er spesielt opptatt av at dette blir gjort for alle de delene av organisasjonen som ikke lenger eksisterer.

– Vi har jo en struktur som har forandret seg mye de siste årene med sammenslåinger og nedleggelser. Dette er naturlig, men samtidig er det viktig at historien ikke forsvinner, understreker han.

Knut Arne Høyvik avslutter arbeidet med boken på forsommeren, og den trykkes i slutten av juli og lanseres på årsmøtet 21.- 22. august. Boken blir på om lag 170 sider.