Beredskap og iskant

Om Barentshavet

Norges Fiskarlag ga torsdag Arbeiderpartiet innspill til revidering av forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. – Vi er tydelig på både beredskap og iskant, sier leder Kjell Ingebrigtsen.

Revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er nå til behandling i Regjeringen og det er varslet at Stortinget vil få saken til behandling i vårsesjonen.

I den forbindelse har Arbeiderpartiets energi- og miljøfraksjon torsdag invitert til innspillsmøte med de aktuelle aktørene som har aktiviteter og virksomhet i disse havområdene.

Kjell Ingebrigtsen forteller at Arbeiderpartiet har bedt om innspill til de ulike kapitlene slik det ble lagt opp til i «Meld. St.10 2010-2011 om oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten». Det er i alt sju ulike fagområder og kapitler som ligger i den aktuelle meldingen.

Deltagere i møtet på Stortinget er:

• LO
• Industri og energi
• Norges Fiskarlag
• Rederiforbundet
• Norsk Industri
• Fellesforbundet
• Norsk olje og gass

 

Pekte på historien

I sitt innlegg viste Kjell Ingebrigtsen til at fiske- og fangst i havet utenfor Norge har vært en av de viktigste årsakene til at vi fikk sikret norsk suverenitet i de aktuelle områdene helt ut til 200 nautiske mil for 40 år siden.

Norges jurisdiksjon over disse områdene har gitt enorme muligheter for å utvikle og utnytte både fiskeri- og petroleumsressursene i disse områdene. Havområdene er blant de best forvaltede og mest produktive i verden, og dette har vært og er helt avgjørende for at Norge i dag har posisjon som en av verdens ledende sjømatnasjoner.

 

Vår mening

Norges Fiskarlag mener i utgangspunktet at forvaltningsplanene for norske havområder gir et godt kunnskapsgrunnlag for en økosystembasert forvaltning, og for næringsaktivitet og verdiskaping.

Vi mener imidlertid at havforvaltningsplanene ikke gir grunnlag for klare føringer for sameksistens og samordning mellom ulike næringer og interesser. Fiskarlaget ser et sterkt behov for å balansere en satsing på nye aktiviteter i havet med allerede eksisterende næringsvirksomhet i havet, og da spesielt fiskeriene.

 

Planene er viktige

Norges Fiskarlag mener forvaltningsplanene kan tjene som et aktivt verktøy for synliggjøring av ulike muligheter i planområdet. Ulike næringer har ulike behov.

Planene kan fortrenge fiskeriene, eksempelvis ved åpning av områder for petroleum, havvind, eller akvakulturvirksomhet i viktige fiske-, gyte- eller oppvekstområder – eller som følge av at områder settes av til særlig sårbare områder hvor fiskeriaktiviteten vil kunne begrenses særskilt.  

 

Krever egen melding

Norges Fiskarlag mener et hovedformål med planene, som skal være å balansere og prioritere mellom ulike brukere av havet, ikke oppfylles slik planene fungerer i dag.

Vi har derfor anmodet Regjeringen om behovet vi ser for at det snarest utarbeides en dedikert Stortingsmelding om arealbruk og sameksistens i norske havområder.

Norges Fiskarlag mener videre at det er svært viktig at forvaltningsmålene som settes i forvaltningsplanene for SVO-områdene, og i havområdene generelt er egnet til å fremme fiskeriinteressene slik at vi kan fortsette å høste/produsere mat fra havet. Dette betyr at i områder hvor det har vært drevet fiskerier i årtier, er det viktig at man tar hensyn til denne virksomheten når målene for området skal settes.

Vi har også flere ganger advart mot oljeboring i de sårbare områdene i Vesterålen, Lofoten, Senja og på Mørebankene. En viktig forutsetning er at oppdateringen av havforvaltningsplanene ikke åpner for oljeboring i disse områdene, hverken nå eller i fremtiden.

 

Ikke gamble med iskant

Når det gjelder iskantsonen mener Norges Fiskarlag at dette er et for viktig tema til å gamble med politisk. Iskantsonene er veldig viktig for dyreplankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr i Barentshavet. I tillegg skaper klimaendringer en utfordring for det biologiske mangfoldet i sonen som vi ikke overskuer i dag.  

Vi støtter Havforskningsinstituttet sin begrunnelse om at iskantsonene bør gå der den faktisk forekommer når den er på sitt aller sørligste, og at det medfører at man legger 0,5 prosent isfrekvens til grunn.

 

Krevende beredskap

Norges Fiskarlag er svært opptatt av beredskap og risiko for akutte ulykker som kan føre til tap av menneskeliv og til skader i natur og miljø.

Dette er et forsømt område. Vi mener det bør vies større oppmerksomhet i havforvaltningsplanene. Vi har den siste tiden sett flere hendelser i nordområdene som viser at beredskapen og sikkerheten på havet ikke er god nok.

Vi er i den forbindelse svært bekymret over den massive opptrappingen av tildelinger av TFO i Barentshavet, både med tanke på beredskap, økosystempåvirkninger og samordningsutfordringer. Vi mener denne økte planlagte aktiviteten må gjenspeile seg i vurderingene som gjøres i forvaltningsplanen, særlig når Riksrevisjonen har påpekt at det er store mangler i forvaltningen av disse områdene når det gjelder samarbeid mellom myndighetene som forvalter petroleumsnæringen og det biologiske mangfoldet her.  

 

Norge og Russland

Kyststatene Norge og Russland deler forvaltningsansvaret for det biologiske mangfoldet og fiskeri- og petroleumsressursene i Barentshavet. Områdene i nord er særlig sårbare, og det er svært viktig at vi tar vare på økosystemet i Barentshavet og tilliggende områder.

Norges Fiskarlag mener det derfor er viktig at det settes inn en ekstra innsats fra norsk side i, i samarbeid med Den Norsk-Russiske fiskerikommisjonen for å samordne forvaltningsplanarbeidet i Barentshavet.

Russland bør få på plass sin plan, slik at vi kan få en helhetlig økosystembasert forvaltning av hele området. Slik det er nå tar dette arbeidet for lang tid.