Behandlet reguleringer
Landsstyret
Landsstyret i Norges Fiskarlag har denne uka behandlet fiskerireguleringene for 2026. Våre forslag oversendes nå til Fiskeridirektoratet for behandling i reguleringsmøtet, som holdes i Bergen i november.
Landsstyret var mandag og tirsdag samlet i Trondheim for å behandle Fiskarlagets innspill til hvordan Fiskeridirektoratet bør legge opp de ulike fiskerireguleringene i 2026.
Som vanlig har Fiskarlaget lagt opp til en dialog med våre medlemslag i utarbeidelsen av innspillene, der Landsstyret gjennomfører sluttbehandlingen.
-Vi oversender innspill i mer enn 20 ulike fiskerier, og våre innspill blir fortløpende lagt ut på Fiskeridirektoratets side, opplyser assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen, som er reguleringsansvarlig i Norges Fiskarlag.
Mye er uavklart
Den neste måneden skal det gjennomføres en rekke internasjonale forhandlinger som også kan medføre behov for justerende behandling i Fiskarlagets organer. Gjennomføringen av inneværende års fiskerier vil også kunne påvirke våre endelige innspill.
Leder Kåre Heggebø på sin side sier det henger et alvor over det kommende årets fiskerier.
-Ja, det er med rette lov å karakterisere fremtidsutsiktene som krevende. Kvoterådene vi har fått drar ned flere av de store og viktige bestandene, og det er derfor all grunn til å være forberedt på at vi kan møte en «motbakke», sier han.
Fiskarlaget deltar som rådgiver for norske myndigheter i alle de internasjonale forhandlingene, og det er de neste ukene lagt planer for en rekke samtaler mellom de ulike landene som deltar i fiskeriene i våre nærområder.
-Vårt håp er å lande ansvarlige og bærekraftige nivåer i de ulike fiskeriene. Samtidig er vi fra Norges Fiskarlags side tydelig på behovet for et godt internasjonalt samarbeid og at det er viktig med god ressursforskning og mer kunnskap om det som skjer i havet og med de ulike bestandene, understreker Kåre Heggebø.
Norges Fiskarlags toppledelse på ett brett, med fra venstre nestlederne Einar Helge Meløysund og Jan Roger Lerbukt, generalsekretær Sverre Johansen, leder Kåre Heggebø og assisterende generalsekretær Jan Birger Jørgensen.
Reguleringsmøtet
Det er Fiskeridirektoratet som arrangerer reguleringsmøtet 5.-6. november. Fiskeridirektøren inviterer her alle parter med interesser i fiskeriene til dette dialogmøtet, der man går gjennom hvert enkelt sakspunkt og gis anledning til å supplere muntlig i tillegg til de innspillene hver enkelt part har sendt inn i forkant av møtet.
Fiskarlaget vil som vanlig delta med en bredt sammensatt delegasjon av tillitsvalgte og ansatte i Bergen.
Fiskeridirektoratet har lagt ut saksliste og publiserer fortløpende alle innsendte innspill på sitt nettsted:
•Saksliste og innspill til årets reguleringsmøte (ekstern lenke til Fiskeridirektoratet)
Om våre innspill
Fra landsstyrets behandling nevner vi noen momenter nedenfor.
Hvitfisksektoren nord for 62° N: Fiskarlaget anbefaler i all hovedsak å videreføre gjeldende reguleringsopplegg i hvitfisksektoren, men påpeker at fiskerinæringens muligheter til å utnytte andre arter i blandingsfiskeriene nord for 62° N er blitt begrenset som følge av strenge kvotereguleringer og bifangstbegrensninger i fisket etter vanlig uer, lange, brosme og kveite.
Fiskarlaget mener det er svært viktig at reguleringen av de ulike fiskeriene nå ses i sammenheng, og at forslagene til regulering må søke å finne en balanse mellom direktefiske og bifangst. Bifangst-/ferskfiskandeler må muliggjøre blandingsfiskeriene, og det må unngås at disse stoppes av innblandingsprosenten eller av at kvoter på enkeltarter blir oppfisket før årsskiftet.
Vi har derfor i en felles henvendelse sammen med Sjømat Norge anmodet Fiskeridirektoratet redegjøre for hvordan dette hensynet er ivaretatt i de ulike forslagene til reguleringer for alle relevante fiskerier, og at det tillegges stor vekt ved fastsettelsen av neste års reguleringer.
Avsetninger fra toppen: Dersom kvoteanbefalingen fra havforskerne på torsk følges, vil torskekvoten være redusert med hele 70 prosent siden 2021. Fiskarlaget krever at myndighetene ved fastsettelse av neste års regulering foretar en meget kritisk gjennomgang av avsetning som tas fra toppen av nasjonal kvote.
Andelen av nasjonal kvote som «tas fra toppen» har økt betydelig de siste årene i takt med at nasjonal kvote er redusert. Helt konkret mener Fiskarlaget at avsetningen til rekreasjons- og ungdomsfiske og kvotebonus til levendelagring bør reduseres.
Kontroll: Med en økende problematikk med fisk på og under minstemål i fangstene er det særlig viktig med kontroller på sjøen og ved kai for å avdekke uønsket fiskemønster og fangster.
Pelagisk
Fiskarlaget anbefaler også i all hovedsak å videreføre gjeldende reguleringsopplegg i de pelagiske fiskeriene.
Makrell: Fiskarlaget konstaterer at kvoterådet for makrell med et anbefalt nedtrekk på 70 prosent til neste år innebærer en dramatisk reduksjon for fiskerinæringen, og vi mener det er grunnlag for å stille spørsmål ved om metoderevisjonen som ble gjennomført tidligere i år har medført at nytt kritisk nivå for gytebestanden på makrell (Blim) er satt for konservativt. Fiskeflåten rapporterer at årets makrellsesong har vært bedre enn på mange år, med høy tetthet og god tilgjengeligheten, noe som står i kontrast til kvoterådet fra ICES.
Fiskarlaget fraråder myndighetene å fastsette overregulering i lukket kystgruppe for 2026 før vi har en komplett kvote- og fangststatistikk for 2025, har oversikt over kvotefleksoppgjøret fra 2025 til 2026 og nok kunnskap om endelig størrelse på nasjonal kvote for 2026.
Vilkårene i en eventuell særlig kvoteordning (id-kvoteordning) og kvotesamarbeidsordningen vil også kunne påvirke behovet for og nivået på eventuell overregulering. Fiskarlaget vil komme med innspill til anbefalt nivå på overregulering i lukket kystgruppe for 2026 når disse elementene er avklart.
Adgangsbegrensning lodde: Nærings- og fiskeridepartementet ga høsten 2024 Fiskeridirektoratet i oppdrag å vurdere fremtidig regulering av kystgruppens fiske etter lodde i Barentshavet. Selv om det er lite sannsynlig at det åpnes for et slikt fiskeri til neste år, oppfordrer Fiskarlaget myndighetene om å starte arbeidet med en adgangsbegrensning så snart som mulig.