07.10.2024

Avgift gjør ikke grønn

Statsbudsjettet

-Vi ønsker økt innsats for en grønnere flåte. Det hjelper med økt kompensasjon for CO2-avgift, men innsatsen må først og fremst settes inn for å skape reelle alternativer for fiskerinæringen, sier leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag.

Regjeringen la mandag 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

Som varslet vil regjeringen øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for CO2-avgiften for fiskeri med 153,6 millioner for 2024.

-Det kommer ikke nye tiltak for 2025 og det gjør at vår konkurransesituasjon mot utlandet i praksis ikke endres, sier Kåre Heggebø.

Han er også tydelig på at fiskeflåten ikke har noen reelle alternativer til fossilt drivstoff, og sier det synes å være langt frem å få til løsninger som kan ta over for fossilt drivstoff.

-Det er her innsatsen må settes inn. Vi i fiskerinæringa vil gjerne bli grønnere. Det blir vi ikke ved å pålegges avgifter, som gjør næringa mindre rustet for omstilling når det blir reelle muligheter for dette, sier han.

Fiskarlaget stiller seg svært kritisk til forslaget om å innføre CO2-avgift på fiske i fjerne farvann med 25 prosent av full sats, og at det foreslås innføring av CO2-avgift på utenriks sjøfart. Særlig for den konkurranseutsatte rekeflåten i nord vil disse forslagene slå hardt ut, og vil også kunne svekke beredskapen i nord.

Langt fra helsvart

-Regjeringen legger opp til å videreføre drivstofftilskuddet til kystrekeflåten. Dette er i praksis livreddende førstehjelp til en flåte og en næring som i verste fall kunne blitt utradert uten denne viktige støtten.

Heggebø gir også honnør for at bevilgningene opprettholdes for å få fjernet innholdet i ubåtvraket ved Fedje.

            Ser lenke til pressemelding om saken fra NFD

-Lekkasje av kvikksølv fra krigsvraket er en risiko. Det er derfor påkrevd at innsatsen videreføres, og bevilgningen på 50 millioner er derfor veldig velkommen, sier han.

En langt mindre, men også viktig post, er støtten til drift av velferdsstasjoner langs kysten.

-Velferdsdriften for fiskerne i kystflåten har stor betydning. Det er derfor flott å se at denne støtten opprettholdes og går litt opp for 2025, sier han.

Norges Fiskarlag forvalter på vegne av myndighetene godt og vel halvparten av denne bevilgningen i driften av våre drøyt 20 velferdsstasjoner.

Bekymret for HI

Lederen i Fiskarlaget sier organisasjonen i en årrekke har pekt på at grunnlaget for forvaltningen av våre ressurser må styrkes.

-I stedet opplever vi at Havforskningsinstituttet i høst gikk ut og fortalte at de må kutte 100 millioner. Dette rimer dårlig med vårt felles mål om en mest mulig kunnskapsbasert fiskeriforvaltning, og vi kan ikke finne noen tydelig styrking av HI i regjeringens budsjett. Det bekymrer oss som høster av ressursene i havet, sier Kåre Heggebø.

Sameksistens

Norges Fiskarlag har de siste årene arbeidet svært mye med tema knyttet til sameksistens på havet – Spesielt havvind, og nå i det siste også i forhold til åpningen av enorme områder for marin gruvedrift. Vi konstaterer at Norge er et av svært få land som vil åpne for dette, til tross for et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag om virkninger på havmiljøet.

-Vi har en stor skepsis til gruvedrift på havbunnen, men finner det faktisk positivt at det i statsbudsjettet foreslås en kraftig styrking av bevilgningen til miljø- og ressurskartlegging knyttet til havbunnsmineraler. Her har det gått for fort så langt og vi legger til grunn at miljøkartlegging må skje før det åpnes for konkrete prosjekter, understreker Kåre Heggebø.

Les for øvrig vårt høringssvar om havbunnsmineraler som vi ga sist uke:  

Andre momenter

Det er foreslått flere tiltak som du kan lese om i disse pressemeldingene fra departementet:

            100 millionar kroner til kyst, hamn og farleier

            Nordområdesatsing for fiskerikontroll og Blue Justice