Årsmøte i Molde

Møre og Romsdal

Sammenslåingsprosessen i Norges Fiskarlags organisasjonsledd er hovedsaken på sakskartet når Møre og Romsdal Fiskarlag møtes onsdag til årsmøte i Molde. Styreleder Leif Egil Grytten var selvkritisk om kvinner og tariff i sin åpningstale.

– Året i år har vært nok et spesielt år med nye spenninger i Europa og Russlands invasjon av Ukrainia. Jeg håper at dette ikke får noen følger for oss som utøver vårt yrke på havet, men vi må nok være litt mer årvåkne enn før, påpekte Grytten i sin innledende del av talen. 

Han pekte også på at det er økonomisk mørke skyer i horisonten og at dette er utenforliggende hendelser som kan få alvorlige konsekvenser også for fiskerne. 

– Jeg frykter det kan bli tøft i tiden som kommer for mange av oss, sa han. 

Skatt og avgifter

Han omtaler beskatning og avgiftsøkning fra myndighetenes side som en annen sky på horisonten.

– Dette vil stagnere mange av de fremtidsrettede tiltakene vi fiskere ønsker å gjøre og som vi også blir pålagt av myndighetene å gjøre. Jeg frykter det verste, men håper det beste. For en ting er sikkert. Vi har verdens beste arbeid. Til tider tungt ja, men verdens beste arbeid, understreket styrelederen.

Hyllet «bakkestyrkene»

Han påpekte også i talen at livet på havet er avhengig av godt samarbeid hjemover.

– Vi som er så heldig å ha familie er evig takknemlig, for dette hadde ikke gått uten at de også spilte på lag. En spesiell takk til de hjemme, eller som Ole Morten (daglig leder Ole Morten Sorthe, red anm.) kaller de; bakkestyrkene våre.

Kvotemelding 2.0

Han kom med en bønn til politikerne om at arbeidet med den nye kvotemeldingen må stå seg.

– Vi kan ikke ha en ny runde med mer tvil og usikkerhet. Jeg vil håpe at det denne gang blir et stort politisk flertall som står seg en gang for alle. Alle partier, i regjering og opposisjon, har her et ansvar, sa han med følgende tillegg: Nå er det nok!

Sameksistens 

Styreleder og lineskipper Grytten var ikke nådig i sin omtale av sameksistens på havet:

– Vi ser at vi blir presset bort fra fiskefeltene av havvind, oppdrett til havs, seismikk og det nye som er på vei – gruvedrift til havs. Det rosenrøde bildet av sameksistens som politikerne maler er rett og slett feil. 

Kvinner og tariff

I Møre og Romsdal er det om lag 80 kvinnelige fiskere registrert på blad B. Leif Egil Grytten mener det derfor er stort potensial for å få flere som medlemmer. Bare noen få er medlem i Fiskarlaget.

– Vi må dessverre konstatere at de aller fleste er medlemmer i andre organisasjoner, og dette har først og fremst med mangel av tariff i Norges Fiskarlag å gjøre. Majoriteten av kvinnelige fiskere i vårt fylke jobber om bord i trålere og snøkrabbefartøy, og der er det som kjent ikke tariff for mannskapsmedlemmer i Norges Fiskarlag. Dette har både Møre og Romsdal Fiskarlag og Landsmøtet påpekt flere ganger, og det bør Norges Fiskarlag gjøre noe med. Om ikke annet, få til en hengetariff, oppfordret han til.

Sammenslåingsprosessen

– Dette årsmøtet kan bli historisk, slo Grytten fast. Hvis delegatene går inn for å slå laget sammen med de andre lagene i Sør-Norge, så er dette det siste årsmøtet i Møre og Romsdal Fiskarlag. 

– Jeg kjenner litt på den og har tenkt mange ganger på hva de som var med og grunnla dette laget ville ha tenkt og konkludert med. Dette har vært diskutert i mange år og utallige forsøk på å komme til enighet har strandet. Denne gangen har vi i organisasjonsutvalget kommet frem til enighet og en avtale ligger fremfor dere, sa han til delegater og gjester ved Seilet i Molde.

– Jeg tror ikke at det vil bli en dans på roser, men er overbevist om at dette er veien å gå for å få en fremtidsrettet organisasjon, sa Leif Egil Grytten og viste til at laget også tidligere har vært gjennom sammenslåinger. 

Først mellom Sunnmøre og Romsdal og deretter kom også Nordmøringene inn og vi fikk laget som vi har i dag – Møre og Romsdal Fiskarlag.

De siste årene har laget hatt et tett samarbeid med Fiskarlaget Vest. Dette har blant annet bidratt til bedre samordning av driften, påpekte Grytten. 

– Dette tror jeg vil bli ytterligere styrket med et Sør-Norges Fiskarlag, men vi må regne med en innkjøringsfase som kan by på litt humper i veien, sa Grytten, og sammenlignet den nye modellen med fiskeryrket:

– Jeg ser på dette som å få seg en ny og større båt; flere å forholde seg til, og det går en liten stund før vi finner ut av hvor alt er, men vi får det til slutt – sa han i sin avsluttende sekvens av talen før han erklært møtet for åpnet.

Om årsmøtet

Hovedsaken på årsmøtet er altså forslag til ny organisering av Norges Fiskarlag, ved at fylkes- og regionlagene i nord og sør skal slås sammen til et Nord Fiskarlag og et Sør-Norges Fiskarlag.

Forslaget innebærer at Møre og Romsdal Fiskarlag legges ned som selvstendig lag og at det fra 1. januar 2023 inngår i et nytt Sør-Norges Fiskarlag, som i tillegg vil bestå av lagene Sogn og Fjordane Fiskarlag, Fiskarlaget Vest, Fiskerlaget Sør og Sør-Norges Notfiskarlag.   

I prosessen så langt har alle de tre nordligste lagene holdt sine årsmøter og besluttet å gå sammen i et Nord Fiskarlag. Prosessen i Sør-Norge ble innledet med et enstemmig flertallsvedtak om sammenslåing i Sogn og Fjordane Fiskarlag og nå står altså Møre og Romsdal for tur.

Senere denne uka skal for øvrig Fiskerlaget Sør behandle saken for sin del, mens årsmøterunden i Sør-Norge avsluttes med Fiskarlaget Vest og Sør-Norges Notfiskarlag mot slutten av neste uke.

I dagsmøtet som onsdag holdes i Molde skal det også behandles ordinære årsmøtesaker, og det vil fra Norges Fiskarlags side bli gitt en grundig orientering om Norges Fiskarlags arbeid med havvind og om de nye kravene til sporing og rapportering for den minste flåten.