Årsak og virkning i fiskeripolitikken

Debattinnlegg

-Det var med en stor undring jeg leste et innlegg fra Geir Ove Ystmark og Kristin Alnes. De to går til angrep på fiskernes lovverk og mer enn antyder at deltakerloven skal ha skylden for at man foredler lite torsk i Norge, skriver leder Kjell Ingebrigtsen i dette debattsvaret.

Årsak og virkning i fiskeripolitikken

Det var med en stor undring jeg leste et innlegg fra Geir Ove Ystmark og Kristin Alnes i «Nordnorsk debatt» i romjula. De to går til angrep på fiskernes lovverk og mer enn antyder at deltakerloven skal ha skylden for at man foredler lite torsk i Norge.

Det er utvilsom riktig at når en åpen allmenning lukkes, så blir det en forskjell på de som er innenfor og de som er utenfor. For å skape lønnsomhet og forutsigbarhet var det helt nødvendig at vi fikk den lukking av allmenningen som vi fikk. I sjømatnæringa har vi to slike lukkede allmenninger; en innenfor akvakultur og en innenfor fiskeri. De som har kjøpt, fått, er tildelt eller har opparbeidet seg rettigheter i disse to næringene har rettigheter som de utenfor ikke har. Man må gjerne definere dette som privilegier. Vi kan også definere dette som muligheter. Muligheter til å høste av ressurser som skal danne grunnlaget for felles verdiskaping.  SINTEF har i sin ringvirkningsanalyse kommet med klare tall. 1 krone skapt i flåten, generer 4,88 kroner i resten av verdikjeden.

Det er riktig som det hevdes i innlegget fra Ystmark og Alnes at lukkingen av allmenningen har ført til god økonomi i fiskeriene. Det var faktisk hensikten. Våre myndigheter var klare på at flåten måtte skape seg lønnsomhet. Denne lønnsomhet kunne ikke skapes uten at vi ble færre yrkesaktører.  Flåten har greid å skape lønnsomhet. Vi har gjort det myndighetene påla oss. Selvfølgelig har dette smertet og vært en lang prosess, men nå er vi der. Skal dagens lønnsomhet nå brukes mot oss?

Det samme grepet har også ført til god økonomi i akvakulturnæringa, og det var vel også der hensikten?

Det som blir litt vanskelig å henge med på i innlegget er imidlertid at det ut fra gitte privilegier og muligheter skal oppstå en forpliktelse til økt bearbeiding i Norge. Denne forpliktelsen skal altså bare gjelde innenfor fiskeri og denne forpliktelsen kan kun oppnås hvis industrien har størst mulig råderett over råstoffet. Det er også vanskelig å forstå at man kan hevde at fiskernes egen eksport i seg selv er årsaken til at bearbeidingsgraden er lavere enn man ønsker.

Pr november 2017 var det eksportert 61 000 tonn fryst hel torsk og 53 000 tonn fersk hel torsk fra Norge. Prisen på denne eksporten ligger like i underkant av 30 kr pr kg. Det må være grunnlag for å anta at også medlemmene i Sjømat Norge har funnet ut at dette må være en økonomisk fornuftig tilpasning. Prisnivået ute i de enkelte markeder og de ulike anvendelsene er det som skal gi overskudd i de enkelte bedrifter. Så vet vi alle at kvotenivåene i fiskeriene er ikke stabile. Vi har lagt bak oss noen år med meget høye torskekvoter og det må også ha bidratt til at mye har gått ut av landet med liten bearbeiding. Det ville vært svært uheldig om det skulle bygges opp en foredlingskapasitet som skulle være tilpasset et historisk høyt ressursuttak.

I akvakulturnæringen har man ingen deltakerlov og medlemmene i Sjømat Norge har full kontroll på eget råstoff. Her viser eksporttallene for 2017 at man fram til og med november har eksportert 85 prosent av volumet som fersk, kjølt eller fryst oppdrettslaks med hode.

Jeg forutsetter at dette har sin bakgrunn i og er basert på rasjonelle økonomiske beslutninger i bedriftene, men jeg kjenner ikke noe krav om at det skal være en bestemt bearbeidingsgrad knyttet til konsesjonene i oppdrett. Hvorfor har vi det ikke i oppdrett? Kanskje det er på tide vi tar også  den diskusjonen?

Fra Norges Fiskarlag hilser vi enhver debatt om hvordan vi skal utvikle hele næringa på en positiv måte velkommen. Vi er vant med, og setter stor pris på, å diskutere dette med Sjømat Norge og vi vet hvilken holdning de alltid har hatt til deltakerloven. Dette respekterer vi.

At deltakerloven i seg selv er forklaringen på lav bearbeidingsgrad er imidlertid vanskelig å henge med på. Hvis slike krav skulle reises, måtte diskusjonen inneholde hele næringa. Fiskeripolitikk er ikke bare torsk det viser historien oss med tyngde.