-Ansvarlig budsjett med rom for forbedringer

Regjeringens kontaktutvalg

Fiskarlaget ga tydelige tilbakemeldinger til regjeringen da vi torsdag formiddag, sammen med de andre partene i arbeidslivet, møtte statsministeren og en rekke statsråder under regjeringens kontaktutvalg. I tillegg til det nylig framlagte forslag til statsbudsjett, så tok Fiskarlaget også opp kvotesituasjonen og internasjonale forhandlinger.

Det var første nestleder Jan Roger Lerbukt og generalsekretær Sverre Johansen som deltok på vegne av Fiskarlaget under dagens møte.

Norges Fiskarlag kommenterte på flere av de for oss viktigste sakene fra gårsdagens budsjettfremleggelse, med særlig vekt på CO2-avgiften og at regjeringen nå foreslår kompensasjon for flåten i Oslofjorden.

Nullfiskeområdene

-Vi vil gi regjeringen honnør for at det i statsbudsjettet anerkjennes at fiskerne i Oslofjorden må kompenseres. Det er helt nødvendig at fiskerne som mister næringsgrunnlaget sitt, får en økonomisk kompensasjon. Forslaget om 15 millioner er imidlertid ikke tilstrekkelig, og må økes betraktelig, sa Lerbukt til statsministeren.  

Det var 29. juli at regjeringen med statsministeren i spissen la frem at det fra januar 2026 innføres nullfiskeområder i Oslofjorden. Fiskarlaget har påpekt at innføringen av nullfiskeområdene vil medføre at en gruppe fartøy vil miste hele sitt næringsgrunnlag og mange fartøy vil miste store deler av grunnlaget. Det vil medføre endrede fiskemønstre og økt press og konkurranse på gjenværende områder, og betydelig lavere lønnsomhet for fartøyene.

CO2-avgiften

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke CO₂-kompensasjonen for fiskeflåten. Norges Fiskarlag mener dette isolert sett er positivt, men påpeker også at problemene med dagens avgiftspolitikk fortsatt ikke er løst.

Vi viste til at en samlet fiskerinæring lenge har advart mot konsekvensene av en avgiftspolitikk som øker miljøutslippene, og gir norsk fiskerinæring dårligere rammevilkår enn våre utenlandske konkurrenter. Fiskeflåten har i praksis ikke noen alternativer til diesel.

-CO₂-avgiften bidrar derfor ikke til grønn omstilling, men den svekker fiskeflåtens konkurransekraft og den svekker verdiskapningen langs kysten. Ordningen er i tillegg uforutsigbar. Inntil miljøavgiftene for fiskeflåten samordnes i EØS-området, og det finnes alternative energikilder, er Fiskarlagets anbefaling et fritak for CO₂-avgiften, sa Fiskarlagets første nestleder. 

Kvoter og internasjonale forhandlinger

Norges Fiskarlag brukte også anledningen til å ta opp de alvorlige linjene i internasjonal handelspolitikk, og hvor viktige de internasjonale kvoteforhandlingene er for næringen denne høsten. Det er stor usikkerhet om fiskerisamarbeidet i Barentshavet, og forhandlingene om de pelagiske bestandene er svært krevende. Det svært dramatiske kvoterådet for makrell har gitt et nytt utgangspunkt, og fra Norges Fiskarlag har leder Kåre Heggebø vært en del av forhandlingsdelegasjonen i lang tid. Det foregår forhandlinger i London om en makrellavtale denne uka, og det var bakgrunnen for at nestleder Jan Roger Lerbukt deltok i kontaktutvalget.

Fiskarlaget påpekte i kontaktutvalget hvor viktig det er at havforskerne har gode nok vilkår til å legge et solid beslutningsgrunnlag på bordet når kvoter skal fastsettes.

-Mangelfull kunnskap øker usikkerheten og fører i seg selv til reduserte kvoter. Vi ønsker en tydeligere prioritering av ressursforskning i statsbudsjettet. Havforskningsinstituttet må sikres tilstrekkelige midler til toktaktivitet og bestandsovervåking, for å oppnå en bærekraftig forvaltning, redusere usikkerheten, og for at vi skal kunne høste overskuddet i produksjonen fra havet. Mer mat må komme fra havet, og fisk er svært klimavennlig og sunt protein, understreket Jan Roger Lerbukt overfor regjeringen i møtet.