Adgangsreguleringer er helt nødvendige
Også i snøkrabbefisket
Regjeringens lukking av snøkrabbefisket har i sommer fått både oppmerksomhet og kritikk. Det er imidlertid lett å glemme hva som er bakgrunnen for at fiskeriet ble adgangsregulert, og at dette er et både sentralt og viktig prinsipp i norsk fiskeriforvaltning med lang historie, skriver Fiskarlagets leder i et innlegg i Nordnorsk debatt.
De viltlevende, marine ressursene er fornybare, men også begrensede. Hvis vi høster for mye av en bestand kan det gå ut over det framtidige potensialet. Derfor reguleres fangsten, blant annet med kvoter. Dette innebærer at fangstmengden er begrenset. Det betyr også at dersom deltakelsen i fisket er for stor, så vil lønnsomheten bli dårlig. Det har igjen betydning for lotten; altså lønna til fiskerne, muligheten til å fornye fartøy, og kan føre til økt risiko for skader og ulykker. Dette har vi sett eksempler på i en lang rekke fiskerier i Norge gjennom mange tiår.
Løsningen på dette problemet er å begrense hvor mange fartøy som kan delta i et fiskeri. I teorien enkelt, men i praksis både omstridt og komplisert. De aller fleste «hovedfiskeriene» i Norge er i dag adgangsregulerte gjennom såkalte fisketillatelser, med deltakeradganger og konsesjoner. Disse lukkingene har skjedd på ulike tidspunkt, men har vært helt avgjørende som fundament for å skape en lønnsom og moderne fiskeflåte med attraktive arbeidsplasser. Adgangsbegrensning betyr stabilitet og forutsigbarhet, og gir nødvendig trygghet for langsiktige investeringer.
Fisket etter snøkrabbe er et relativt nytt fiskeri i Norge. Det er ikke mer enn drøye 10 år siden de første fartøyene startet opp fisket på norsk sokkel. Private aktører tok en betydelig risiko og usikkerheten var stor. Etter hvert som det viste seg at det var drivbare forekomster, så var det flere aktører som fattet interesse. Nettopp for å sikre forutsigbarhet og lønnsomhet, så har både vi i Fiskarlaget og mange med oss lenge etterlyst en lukking av dette fisket. Da regjeringen i mai 2022 signaliserte at de skulle gå i gang med en prosess for adgangsregulering, var det altså noe som hadde bred støtte, og som bygde på etablerte og viktige prinsipper for fiskeriforvaltningen i Norge.
Som i alle tidligere lukkingsprosesser, så har det også for snøkrabbe vært tunge diskusjoner om vilkårene for å delta i fisket. Tidligere aktivitet og deltakelse i det aktuelle fisket har alltid blitt tungt vektlagt når fiskerier har blitt adgangsbegrenset. For Fiskarlaget har det vært viktig å sikre objektive kriterier og vilkår. Så registrerer vi at noen stiller spørsmål ved at tillatelsene skifter eier nokså raskt etter at de har blitt tildelt. Det er en del av systemet, som bygger på at de private aktørene selv må tilpasse seg. Når en fisketillatelse selges, så må man også ta med at tillatelsene er basert på tunge investeringer, stor risiko og strenge tildelingsprosesser.
Det kan helt sikkert være lærdom å hente også fra lukkingen av snøkrabbefisket. Det må imidlertid ikke være tvil om at adgangsreguleringer har vært helt avgjørende for at vi i dag har en lønnsom og moderne fiskeflåte med attraktive og trygge arbeidsplasser.