Landsmoetet 2017

Landsmøtet

18.11.2015 13:15
Holdt frem blå økonomi
Fiskeriministerens innledning
Holdt frem blå økonomi
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker på Landsmøtets talerstol i Trondheim
Foto: Jan-Erik Indrestrand

Regjeringen vil fortsette med å forenkle, forbedre og fornye sjømatnæringen, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker da hun innledet den fiskeripolitiske saken " Villfisknæringen - fremtidens næring" på Landsmøtet onsdag.

Vi puvbliserer under hele talen hentet fra regjeringens nettside. Du kan også gå til regjeringn.no og lese talen der

 

Fiskeriminister Elisabeth Aspakers tale på Fiskarlagets landsmøte 2015

(Sjekkes mot fremføring)

 

"Dirigenter, leder, delegater og gjester,

Kjære alle sammen,

Årets landsmøte er ekstra viktig. Dere skal sette kursen for Fiskarlagets strategi frem mot 2030 og mange viktige spørsmål skal diskuteres i dag og i morgen.

Da jeg stod her som fersk fiskeriminister for to år siden, sa jeg at jeg kjente stolthet over å skulle forvalte en næring som skaper så store verdier og som betyr så mye for bosetting og sysselsetting langs hele kysten.
Skal vi ruste Norge for framtiden, må vi legge til rette for at bedrifter kan lykkes. Bare slik kan vi trygge arbeidsplasser og velferd.

Vi er heldigvis bare halvveis i denne regjeringsperioden. Vi har gjort mye, men vi har ennå mange viktige saker vi ønsker å dra i land.

-Vi vil fortsette å jobbe for at vi i Norge skal ha en lønnsom fiskeflåte som skaper nok verdier både på sjø og land slik at folk kan leve godt langs kysten vår.

-Vi vil fortsette å styrke verdiskapingen og konkurransekraften i sjømatindustrien.

-Og vi vil fortsette å jobbe for at foredlingsindustrien skal få jevnere råstofftilgang og bedre markedsadgang internasjonalt.

***

[DAGENS ØKONOMISKE SITUASJON]

Men vi skal navigere i en turbulent tid. Det siste året har det skjedd betydelige endringer i de økonomiske utsiktene for landet vårt:

Oljeprisen er halvert. Denne halveringen har ført til lavere oljeinvesteringer, og mange har mistet jobbene sine. Dette er dramatisk for den enkelte, for familien og for samfunnet rundt.I disse dager opplever vi også en flyktningestrøm som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig.

Det blir derfor enda viktigere at vi finner nye måter å styrke norsk økonomi på.

I tillegg skal vi takle globale miljømessige utfordringer, og målet er å få til en grønn omlegging som er fremtidsrettet, og som gir oss flere bein å stå på.

***
[EN NÆRING I VEKST]
Samtidig som de oljerelaterte næringene har fått større utfordringer i hverdagen, er forholdene bedret for andre deler av næringslivet. Denne grafen viser for eksempel kursutviklingen for sjømatnæringen på Oslo Børs sammenliknet med et representativt utvalg av andre noterte aksjer.

Det er særlig eksportrettede næringer, som sjømatnæringen, som nyter godt av en gunstig kronekurs. Det har aldri før vært registrert en så høy eksportverdi for norsk sjømat som i halvåret vi har lagt bak oss.

For eksempel har Norge hittil i år eksportert torsk, sei, hyse og annen hvitfisk for 9,5 milliarder kroner. Det er 1 milliard kroner, eller 12 prosent mer enn til samme tid i fjor.

Men - selv om lav kronekurs er en velkommen drahjelp for fisk som skal ut i verden, er vi i beste fall naive om vi ikke forbereder oss på at dette er forbigående.

Og det er helt klart flere utfordringer vi må løse når vi skal ruste oss for fremtiden:

For havbruksnæringen må vi finne svar på utfordringer rundt fôr, lus og rømming.For fiskeri gjelder at vi ikke kan høste hardere av livet i havet enn at det klarer å fornye seg. Og vi må utnytte råvarene fullt ut.Jeg vil gjennomføre flere tiltak som gir flåten et større spillerom for å tilpasse driften til ressursgrunnlaget.Deler av sjømatindustrien har også slitt med dårlig lønnsomhet i mange år, spesielt har dette vært tilfelle for hvitfiskdelen.

***
[Tiltak siden forrige landsmøte]

Forenkling
En av denne regjeringens fanesaker er å forenkle, forbedre og fornye. Og siden jeg tiltrådte som fiskeriminister har jeg hatt full trøkk på å legge til rette for å effektivisere driften og styrke lønnsomheten i flåten.

Et av de første grepene jeg tok var å reversere avkortningen av strukturkvoter i kystflåten fra 30 til 20 prosent uansett struktureringsgrad. Jeg innførte også en ordning med kvotebytte for ringnotflåten i fiske etter lodde ved Island og i Barentshavet.

Et annet godt eksempel på hvordan vi jobber med å modernisere regelverket er endringene i søknadsprosessene for fisketillatelser som Stortinget vedtok før sommeren.

Tre søknader er blitt til én, og kjøp og tilbakesalg av fartøyet er ikke lenger nødvendig. Dette vil spare fiskere og forvaltning for flere hundre søknader som skal skrives og behandles hvert år.

Økt satsing på forskning og innovasjon
En absolutt betingelse for å nå målene om vekst og økt produksjon fra havet er å prioritere riktig innenfor marin forskning og kunnskap.
I september la jeg fram regjeringens Masterplan for marin forskning som skal hjelpe oss med dette. Regjeringen har fulgt opp dette gjennom en historisk satsning i forskningsbudsjettene.

Gjennom det nye faglige utvalget for ressursforskning får også dere mulighet til fremme synspunkter på prioriteringene i ressursforskningen. Utvalget ledes av Kjell Ingebrigtsen.

Markedsadgang i EU
Markedsadgang for norsk fisk står høyt på regjeringens dagsorden. Den nye avtalen om tollfrie kvoter som vi inngikk med EU i sommer er en god avtale for sjømatnæringen – spesielt fordi det åpnes for økt eksport av bearbeidede produkter som makrell og sild. Og med en 7-års varighet blir det mer forutsigbart å satse i EU.

Regjeringen fortsetter å jobbe for frihandel for sjømat. I sjømatindustrimeldingen understrekes det at vi skal legge vekt på land med potensial for økt norsk sjømateksport, når det innledes nye frihandelsforhandlinger.

Vi ser nå at nye regionale handelsavtaler vokser fram, blant annet i Asia. Dette gjør det enda viktigere for Norge å satse i regionen.
Vi forhandler i dag – gjennom EFTA – med Vietnam, Malaysia og Filipinene om nye frihandelsavtaler. Vi er også i prosess med India og Indonesia, store markeder i Asia. Å ferdigstille disse forhandlingene er viktig.
Gjennom EFTA vil vi også arbeide for å intensivere arbeidet med ASEAN og Australia – i tillegg vil Japan være viktig for oss.

***

[UTFORDRINGER FOR NORSK SJØMATNÆRING]

Deler av sjømatindustrien har over tiår slitt med lønnsomheten. Tveterås-utvalget som ble satt ned av forrige regjering, var samstemt i sin diagnose: Omstilling av sjømatindustrien er nødvendig.

Det er flere årsaker til den dårlige lønnsomheten:
Fryst råstoff har blitt en global handelsvare. Andre land produserer til lavere lønn og lavere kostnader. I tillegg kommer konkurransen fra nye hvitfiskarter.

Videre lever sjømatindustrien med sesongsvingninger på råstoffet, noe som gjør at næringen heller ikke kan tilby stabile helårs arbeidsplasser. Grafen bak meg her viser at hvitfiskindustrien sliter med en svært ujevn inntjeningsprofil.

For sjømatindustrien har dette to alvorlige konsekvenser:
En: næringen sliter med å tiltrekke seg arbeidskraft.
To: investeringsvillig kapital ser ikke på næringen som attraktiv.
Innovasjon uteblir, og en negativ spiral trekker industrien nedover.

På lang sikt er ikke dette bærekraftig. Noe må gjøres, og enigheten om at noe må gjøres, går på tvers av regjeringer.

Uansett, vi må begynne å se næringen som en helhetlig verdikjede. Det er ikke lenger fiskeflåten på den ene siden - og sjømatindustrien på den andre. Nye måter å organisere aktiviteten på dukker stadig opp.

I stortingsmeldingen En konkurransekraftig sjømatindustri fremlagt forrige uke, foreslår vi å løsne reguleringsgrepet på noen områder, og legge til rette for økt valgfrihet.

Jeg vil her kommentere noen av de konkrete forslagene i meldingen:

[Jevnere råstofftilgang]
Hele fisken i bruk – hele året
Tilgangen til ferskt råstoff gjennom hele året er en sammensatt problemstilling – og regjeringen vil derfor arbeide langs flere spor:

Vi vil videreføre og evaluere ordninger som bidrar til å jevne ut sesongen,Vi foreslår tiltak som vil kunne øke kvaliteten på fiskeråstoffet, ogVi vil arbeide for å øke andelen av restråstoff som bringes på land.

[Økt frihet og fleksibilitet]
Friere redskapsvalg og fartøyutforming
Et friere redskapsvalg og friere fartøyutforming kan gi større fleksibilitet til fiskeflåten og lede til kvalitetsforbedringer.

I meldingen foreslår vi å fjerne restriksjoner på redskapsvalg når ikke biologiske hensyn taler mot det, og vi vil justere størrelsesgrensene for lasteromsvolum når det er behov for det.

Jeg har videre registrert at det verserer flere saker om størrelsen på erstatningsfartøy, ved utskifting. Denne problematikken ser vi på nå.

Ombordproduksjon
Økt verdiskaping handler også om å utnytte hele fisken.

Ombordproduksjon gir også bedre mulighet for å ta vare på og foredle restråstoffet. Fiskeflåten får større valgfrihet.

Vi foreslår derfor å oppheve forbudet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppen, for fartøy som ikke har leveringsplikt. (I praksis 6 fartøy.) Det er vanskelig å påvise at et forbud mot ombordproduksjon fører til flere arbeidsplasser på land. Regjeringens forslag er i tråd med anbefalingene til sjømatindustriutvalget.

***
Pliktene
Jeg skal nå gå over til å snakke om pliktene for levering, bearbeiding og aktivitet. Målet med pliktene har vært å bidra til en lønnsom sjømatindustri som sikrer bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.

Erfaringen har imidlertid vært at pliktene ikke fremmer lønnsomheten. Pliktene bør derfor ikke videreføres i samme form.

Jeg foreslår å regionalisere leveringplikten slik at leveringspliktig fangst skal tilbys bedriftene innenfor det fylket plikten tilhører i dag.
Det betyr at dersom primær leveringsplikt i dag er til Båtsfjord, vil den bli endret til Finnmark.

Bearbeidingsplikten foreslås opphevet fordi vi ser at industrien begrenser sine kjøp av råstoff som må bearbeides. Den tid er forbi da myndighetene bestemmer hvilken produksjon en bedrift skal ha.

Den tredje plikten, aktivitetsplikten, må sees som et distriktspolitisk virkemiddel. Om vi avvikler aktivitetsplikten, er det derfor rimelig at lokalsamfunnet får en kompensasjon.

Jeg følger opp Tveterås-utvalget og foreslår å opprette en kommisjon som skal se på alle sider ved aktivitetsplikten med sikte på å avvikle den, og der berørte parter kan forhandle seg frem til en fornuftig kompensasjon.
Vi har gode eksempler på at så har skjedd, for eksempel Bø i Vesterålen.

[Bedre samhandling]
Førstehåndsomsetningen av fisk
Tidligere i år har jeg signalisert at jeg vil opprettholde fiskernes eierskap til salgslagene. Vi skal fortsatt ha lovpålagt førstehåndsomsetning gjennom fiskereide salgslag.

Regjeringen har i Sundvolden-plattformen slått fast at vi vil videreføre og modernisere fiskesalgslagsloven, fordi vi ønsker en enklere og mer effektiv markedsplass for villfisk, og fortsatt god ressurskontroll.

Vårt forslag til lovendring nå går konkret ut på å:

Fjerne salgslagenes enerett til endelig fastsettelse av minstepris.Gi økt frihet i verdikjeden til at kjøper og selger selv kan velge omsetningsformer.Tydeliggjøre fiskesalgslagenes ansvar når det gjelder å sikre balanse av forretningsvilkårene.

Dere fiskere og industrisiden må i felleskap finne løsninger når det gjelder pris og omsetningsform. Det vil bidra til at vi får en mer balansert markedsplass for villfisk.

Vi foreslår i tillegg at et ekspertutvalg skal se på hvordan man kan forenkle prosessen for minsteprisen, og hvordan markedsmekanismen kan fungere bedre.

Det burde ikke overraske at vi fremmer disse forslagene, fordi dette er i samsvar med regjeringspartienes grunnleggende holdning. Jeg oppfordrer til en fordomsfri debatt – om ikke disse forslagene kan bli til alles fordel. Sjøsiden og landsiden lever i et skjebnefellesskap, hvor begge sider til syvende og sist er avhengig av at hele verdikjeden fungerer godt.

***

[ENDRINGER I KVOTESYSTEMET FOR FISKEFLÅTEN]
Kjære alle sammen,

Norge skal ha en lønnsom fiskeflåte. Og forvaltningen skal være bærekraftig. Kvotesystemet legger til rette for å sikre at vi når begge disse målene.

For å sikre konkurransekraften i fiskeflåten, har fiskeriene i Norge de siste tiårene blitt effektivisert betydelig. Vi har strukturert fiskeflåten i takt med den teknologiske utviklingen og tilpasset fisket til ressursgrunnlaget i havet.

Vi vil fortsette arbeidet med å utvikle et mer fleksibelt kvotesystem som er tilpasset næringens behov. For dagens system setter, som mange selv har erfart, mange begrensninger for hvordan den enkelte kan drive.

I sommer oppnevnte vi et offentlig utvalg som skal se på disse problemstillingene og komme med forslag til hvordan kvotesystemet for fiskeflåten bør være i framtiden.

Utvalget skal også vurdere spørsmålet om ressursrente. Fiskerne høster av felleskapets verdier. Effektiviseringen av fiskeriene de siste 30 årene har bidratt til å redusere antall fartøy og fiskere. Dette gjør at ressursrenten fra våre felles ressurser tilfaller færre og færre fiskere.

Likevel forteller SSB oss at det bare er i noen helt få år at denne ressursrenten faktisk har blitt realisert. Det viser at vi trenger en debatt om fortsatt forbedring av kvotesystemet, og vi har behov for å ta stilling til om ressursrenten bør underlegges en særskilt beskatning, som i enkelte andre sektorer.

Jeg ser fram til at utvalget leverer sin NOU høsten 2016. Før den tid skal det være god dialog med næringen. Det er viktig at dere diskuterer disse spørsmålene i organisasjonen, og jeg håper på gode faglige innspill til Eidesen-utvalgets arbeid. Best påvirkning har dere om dere står samlet bak.

***

[STRUKTURPOLITIKKEN]
Selv om vi har satt ned et kvoteutvalg, mener jeg at vi likevel bør gjøre tilpasninger innenfor rammeverket, dersom vi ser at utviklingen i flåten taler for dette.

Strukturkvoteordningen har over lengre tid vist seg å være et effektivt virkemiddel for å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget.

Kvotetak for kystflåten over 11 (13) meter hjemmelslengde
Jeg er derfor helt enig med Fiskarlaget i at tiden nå er inne for å gjøre noe med kvotetakene for den største kystflåten, og i forrige
uke sendte vi på høring et forslag om å heve kvotetakene.

Kystflåten spiller en nøkkelrolle i næringslivet mange steder langs kysten og det er helt avgjørende at den enkelte fisker må få økt valgfrihet til å tilpasse driftsgrunnlaget til det en selv finner mest lønnsomt.
Høringsnotatet tar også for seg fylkesbindingene og avkortingsreglene for ringnot.
Jeg vet at dette er saker som engasjerer mange langs kysten, og jeg imøteser gode innspill fra forsamlingen.

***

[AVSLUTNING]
Kjære alle sammen,
Bevaring og bærekraftig bruk av hav- og marine ressurser er et av FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt i september.
Jeg er glad for at en samlet norsk fiskeflåte vil ta medansvar for å holde havet rent.
2. januar neste år starter prosjektet «Fishing for litter» der dere fiskere frivillig kan bidra til å samle inn søppel fra havmiljøet.
Det gjør inntrykk å høre at en plastflaske påvirker miljøet i 400 år! Mikroplast inn i verdikjeden kan i verste fall gjøre fisken mindre sunn å spise.

Helt til slutt, en hilsen til en dyktig tillitsmann:
På forrige landsmøte kom Jonny Berfjord med en rekke krav, eller som han sa: forventninger til meg – og her på bildet ser dere dem.
Jeg mener at den politikk regjeringen har ført er i tråd med disse forventningene:

Vi har allerede gjennomført eller satt i gang prosesser for å sikre lønnsomheten.Vi gir sjømatnæringen stor oppmerksomhet i internasjonale forhandlinger.Vi har holdt fast ved våre posisjoner i kyststatsforhandlingene – i god dialog med næringsorganisasjonene.

I statsbudsjettet for 2016 legger Regjeringen særlig vekt på tiltak som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling, og med en sterk satsing på infrastruktur.

Regjeringens mål er å øke konkurransekraften i Norge og den blå økonomien blir stadig viktigere for norsk økonomi.

Når vi nå skal stake ut kursen videre er innspill fra dere helt avgjørende.

Jeg har lært Norges Fiskarlag å kjenne som en sterk og kompetent organisasjon som jeg lytter til. Og jeg ønsker å fortsette det gode samarbeidet.

Lykke til med årets landsmøte!

Takk for oppmerksomheten!"

 

Design og utvikling : Luculentus as - Trondheim